Foto: Kow d.e. 18052014 ©
Klikk på bildet for å se større versjon "Vipeegg" og primula konkurrerer med grantrærne om fuktighet og næring - og ser ut til å klare seg bra.
Da jeg delte "tusta" med Fritilaria Meleagris, eller vipeegg, i fjor, plantet jeg noen av løkene i staudebedet under grantrærne ved gårdsplassen.
Jeg tenkte det var en sjanse å ta, for grantrærne sender sine finmaskede rotnett ut i det lette og næringsrike jordsmonnet og forsyner seg grovt av både fuktighet og næringsstoffer.
Men vipeeggene ser ut til å like plassen de er blitt tildelt.
De blomstrer frodig - og blomstene står lenge.
Mye lenger enn de løkene som fortsatt står i den solrike vestveggen, og de jeg plantet på andre steder hvor de står i direkte sollys.
Også primulaene som krever mye fuktighet hvis de ikke skal tørke og dø ut, er frodige og fine med mange blomster der de står i det lett skyggefulle bedet under grantrærne.
Jeg har selvfølgelig ikke overlatt alt til tilfeldighetene.
Jeg har vannet et par ganger i løpet av våren.
Regnet har det også gjort, men det skal regne mye før det blir skikkelig vått under greinene med tett granbar.
De andre staudene i bedet ser også ut til å få den næringen og den fuktigheten de trenger.
De er friskt grønne og har god tilvekst.
Det viser at man ikke skal være redd for å prøve løsninger som i første omgang ikke virker fornuftige.
Naturen har sin egen logikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar