Etter flere år uten blomster, slår nå agapanthus-planta på den øverste plenen til med flere lovende blomsterknopper. Flere andre planter følger dens eksempel.
Vi har flere urner og potter med agapanthus.
Noen hadde "startvansker" da de ble satt ut etter vinteroppholdet innendørs.
Men de fleste har tatt igjen "det tapte".
Nå dukker det opp knopper i de fleste av urnene.
At de har hatt det "vondt", ser ikke ut til å hemme blomstringen.
Tvert i mot, kan man nesten si.
Vanskelige leveforhold trigger behovet for å sikre nye generasjoner.
Og nye generasjoner forutsetter blomster og frø.
Det er slik plantene er programmert.
Det ligger i genene.
To agapanthus-planter har stått uten blomster i to-tre år.
Den ene står på sin vante plass i bakkant av staudebedet ved gårdsplassen.
Den andre står i en krok på den øverste plenen.
I år har begge flere knopper.
Begge har fått det litt lysere der de står.
Grantrærne som tidligere skygget for planta i staudebedet, er felt og borte.
Og brudespireabuskene som skygget for planta på den øverste plenen, er fått redusert omfang.
Denne planta har dessuten fått mer jord rundt røttene.
Den har siden den ble omplantet for noen år siden, hatt for mange "luftrøtter".
Disse to plantene lærer oss noe som er viktig for enhver hagedyrker:
Gi ikke opp om du ikke lykkes i første omgang.
Kast ikke planter, men endre litt på forholdene og gi dem en ny sjanse.
Selv relativt små endringer, kan gi store forbedringer.
Noe våre to agapanthus-planter er ugjendrivelige bevis på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar