Klikk på bildene for å se større versjon
Rododendron-buskene er fulle av knopper som har klart seg gjennom vinteren, og som nå venter på varme slik at de kan folde seg ut mot sollyset.
Blomsterknoppen er dannet der blomsterrestene er fjernet. På den greinen hvor blomsterrestene fortsatt sitter på, er det kun en vekstknopp, ingen blomsterknopp.
I natt har det vært kuldegrader igjen.
Det var rim på takene, og rododendronbuskenes hang som ukuperte hundeører.
Blomsterknoppene lot seg ikke merke med kulda.
De pekte demonstrativt i været som om de ville si: Her står jeg og viker ikke inntil varmen kommer og forløser med fra vinterens favntak.
Vi har to rododendron catawbiense ved inngangspartet.
De står trangt med lite jord mellom en skiferbelagt sitteplass og en et par meter høy fjellskrent.
Før vi i fjor gikk over til kunstig juletre, ble i alle år barnålene fra juletrærne tømt i rododendronbedet.
Slik har vi forsøkt å skape et surjordsbed ved hjelp av naturlige midler som vi har for hånden.
I fjor hadde de to rododendron-buskene en fantastisk blomstring.
Vi talte til 111 blomster.
Så mange kan vi nok ikke vente i år, men det er mange friske, struttende knopper.
Noen steder har jeg lest at blomsterrestene - dvs. frøanleggene - bør fjernes etter blomstring for å få flere blomster året etter.
Andre steder står det at det å fjerne blomsterrestene, ikke gjør noen forskjell.
For å teste teoriene har jeg fjernet en del blomstrrester, men latt andre stå.
Resultatet er entydig
Det er ingen blomsterknopper der blomsterrestene sitter igjen.
Alle blomsterknoppene er kommet der blomsterrestene er fjernet.
Derimot er det vekstknopper ved de fleste av blomsterrestene.
Konklusjonen må derfor være at vil man ha blomster, bør man fjerne restene av blomstene etter blomstring.
Det er en jobb - spesielt der hvor det er vanskelig å komme til uten å ødelegge - men det betaler seg i form av større blomsterprakt det påfølgende året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar