Foto: Kow d. e. 180682016©
Klikk på bildene for å se større versjon.
Reddikene ser fine ut.
Helt til man tar en nærmere titt.
Da ser de slik ut.
Jeg har nettopp lest en artikkel med gode råd til nybegynnere i hagedyrkingens edle kunst.
Begynn med noe enkelt som alle får til, sier artikkelforfatteren og foreslår reddiker.
Reddiker er ingen kunst.
Det får alle til.
Bortsett fra jeg, da.
Jeg har hatt hage og puslet med jord og planter i godt over 50 år.
Dessuten kommer jeg fra et hjem hvor begge foreldrene hadde grønne fingre og dyrket såvel sommerblomster som stauder, grønnsaker, frukt og bær.
Jeg fikk med meg mange grunnleggende hagekunnskaper fra barndomshjemmet.
Men den enkle kunsten å dyrke reddiker har jeg ikke fått med meg.
I fjor mislyktes jeg fullstendig.
Jeg lot plantene sette blomst og frø, og brukte de vakre hvite blomstene som dekorasjon etter å ha gitt opp å få noe spiselig ut av de gjenstridige plantene.
Det skrev jeg om her på bloggen.
Etter at jeg hadde beskrevet fadesen på bloggen, fikk jeg det råd å legge kugjødselkompost i bunnen og jord på toppen av dunken jeg sår i.
Da ville plantene få noe fristende å strekke seg etter nede i jorda.
Dette rådet fulgte jeg i år.
Men heller ikke dette, fikk mine reddiker til å svelle ut til knoller.
Fasit: Samme elendige resultat som tidligere.
Hva er det jeg gjør galt?
Sår jeg for tett?
For grunt?
For dypt?
Bruker jeg for god jord?
Eller for mager jord?
Jorda er ikke for hard - hvis noen skulle tro det.
Den er løs, dvs. passe fast og grei å arbeide med.
Fins det noen eksperter der ute som kan påpeke hva jeg gjør feil, og som kan hjelpe meg på rett veg slik at også jeg kan dyrke fram reddiker som ikke bare blir bladverk og lange harde røtter, men struttende røde og hvite røtter som kan spises?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar