Snøen ligger dyp og fast - men hvit - der brøyteren har sprøytet den fra vegen inn på plenen.
Så kom "familiens gartner" og gav den en over-askelse.
Vi fyrer med ved.
Aska tar vi vare på. Den er full av næringsstoffer som gjør hagen frodigere og grønnere.
Aska er basisk. Bl.a. inneholder den kalk og kalium og nøytraliserer sur jord.
"Familiens gartner" har ikke noe i mot mose i plenen - bare den ikke tar overhånd. Tilførsel av kalk via aske begrenser mosetilveksten.
Denne gangen var det altså den øverste plenen som fikk et dryss med vedaske full av mineraler. Blir det mer aske før solvarmen overtar, står resten av hagen for tur.
Aske er nemlig også verdifull næringstilsetning for andre vekster i hagen. Den kan derfor uten risiko strøs både i blomster- og grønnsaksbed.
Selvfølgelig avhengig av hvilke planter man har i bedet - eller skal så eller plante der. Surjordsplanter bør - som man sikkert forstår - ikke få vedaske som gjør jorda mindre sur eller direkte basisk.
Nysådde og nyplantede planter - eller planter som spirer om våren - kan være ømtålelige. For at de ikke skal svis av aska, bør den spres i bedene før plantene spirer eller kommer på plass.
Plener tåler imidlertid erfaringsmessig tilførsel av aske hele vekstsesongen igjennom. Men er det mulig bør man kanskje strø ut aska før eller mens det regner.
Vedaske sørger som man forstår, for å tilføre jorda - og dermed plantene, næring. Og den bidrar til å regulere surhetsgraden.
Men den har også andre nyttige egenskaper. Den gjør bl.a. livet vanskeligere for snilene - både de store og de mindre.
Du kan derfor f.eks. lage barrierer av aske der hvor du ikke vil at snilene skal utføre sine ødeleggende angrep på hagens vekster.
Og skulle snilene forsere barrierene, har du i alle fall tilført jorda gratis næring - m.a.o. gjødsel - i stedet for å kaste næringsemnene i søpla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar