Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Slik så hagen og terassen ut i forgårs og i går - altså den 29. mars. I natt har den fått ennå et nytt lag med snø. Her er det ikke mye vår - verken på plenen eller i dyrkingskarene på terassen.
Bedet langs sørveggen er riktignok snøfritt, men telen er ikke gått. Rosene skyter likevel skudd. Det er bare å håpe at de får den fuktigheten de skal ha. Før om årene skuffet "familiens gartner" snø i rosebedet for å "hjelpe" rosene. Det er han nå blitt for gammel og gebrekkelig til.
Til høyre for fuglematingsburet er det et staudebed. Der er det lagret snø i hele vinter, så der lar formodentlig våren vente på seg. Stadige påfyll fra oven gjør ikke saken bedre.
Våren var på veg til oss her ved Oslofjorden - men så snudde den og gikk igjen.
I stedet for sol og varme og brånende snø, fikk vi kuldegrader og hyppige påfyll med snø som hopet seg opp så vel på gårdsplassen som i hagen.
På ny var vi innestengt p.g.a. høyt snølag og høy, steinhard brøytekant som vi ikke kunne forsere med vår tilårskomne Golf.
Vinteren var altså tilbake.
Men sier ikke kalenderen at det er mars? Er ikke mars en vårmåned? Og er ikke vårjevndøgn passert med god margin? Og: Er det ikke global oppvarming?
Joda! Det er riktig alt sammen.
Men været går sine egne veger. Det bryr seg verken om kalender, memmeneskets håp om sol og varme eller om dystre spådommer om at de tradisjonelle vinterne med kuldegrader og snø skal utebli.
For en utålmodig hageentusiast som har planter til driving, og som derfor venter på vår og varme, er årets forlengede vinter en prøvelse. Det klør i de grønne fingrene.
Men for dem som mener at den menneskeskapte globale oppvarmingen er kommet faretruende langt også på våre breddegrader, må det være i alle fall en viss trøst å kunne konstatere at vi fortsatt får halsstarrige, gammeldagse, snørike vintre på våre kanter.
"Familiens gartner" tviler ikke på at jordkloden og atmosfæren lider under forurensning som skapes av menneskelig aktivitet. Han ser at mennesker andre steder i verden får sine leveforhold radikalt endret fordi klimaet er katatstrofalt forandret.
Men når han ser ut gjennom sine egne stuevinduer, må han konstatere at den tradisjonelle, snørike vinteren med tosifrede kuldegrader ikke er gått over i historien. Den dukker årvisst opp også i hans del av landet.
De mest dystre spådmmene har m.a.o. slått feil - så langt!
Her er altså alt som normalt!
Skjønt, normalt.
Ved Uppsala i Sverige skal man i følge SMHI i natt - altså natt til 31. mars - ha hatt den kalleste mars-natta på 160 år! De hadde ned mot 20 minusgrader!
Ikke mye global oppvarming å snakke om der, så vidt jeg kan forstå.
Egentlig er det bra!
Det må bety at ikke alt er så dramatisk ødelagt som enkelte vil ha det til.
Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal lukke øynene for faremomentene og fortsette vår forurensning av kloden.
Derimot betyr det at vi som driver hagearbeid med god samvittighet kan fortsette våre grønne bestrebelser og bidra til grønne, sunne og frske omgivelser for oss selv og våre omgivelser.
Men da må vinteren slippe taket slik at vi kommer i gang.
I følge værmeldingen skal det bli plussgrader om natta og opp tl 8-9 varmegrader om dagen i uka som kommer.
La oss håpe at våren nå kommer for å bli.
Flere franske visitter hvor våren snur i døra og går igjen, trenger vi ikke!
Nå lengter vi med grønne genene og fingre etter sol, bar mark og svart muld til å grave, plante og så i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar