Gullbusken på sitt vakreste

Foto: Kow d.e. 30042011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Den store forsythiabusken svikter ikke. Ikke før er snøen gått - og det er blitt litt varme i været - så slår den ut i full blomst.

Forsythia trenger ikke bli gammel før den gleder oss med et vell av gule blomster i en blomsterfattig tid. Dette rotskuddet skilte jeg fra og plantet for et par sesonger siden. Det klarer seg selv om det står slik til at den må konkurrere med ulike andre vekster om vann og næring.

Gullbusk (forsythia) er en takknemlig plante å samarbeide med.
Den tåler det meste og blomstrer villig før de fleste andre plantene får summet seg og oppdager at våren er kommet.

Først inne, så ute
Gullbusken bringer oss forøvrig glede lenge før den blomstrer utendørs.
Tidlig på våren - lenge før vårsola varmer - driver vi fram blomster fra avskårne kvister innendørs.
Men det er ute den generøse busken med de lange, hengende grenene kommer best til sin rett.
Som en kaskade av gult lyser den opp i hagen til glede for oss som bor her.
Og øyensynlig også til glede for enkelte av dem som går forbi på vegen utenfor, og som titter inn.

Rotskudd
Gullbusk setter rotskudd, men ikke i et omfang og på en måte som representerer noe problem.
Vårt "modertre" er rotskudd fra mitt barndomshjem.
Selv har vi plantet ut rotskudd fra dette treet.
Hvis våre tre barn - eller noen av barnebarna etter hvert - ønsker rotskudd, skal de få det slik at busken kan gå i arv fra generasjon til generasjon.
Tradisjonsbevaring gir hagearbeidet en ekstra dimensjon.

Rabarbra i mørke

Foto: Kow d.e. 03052011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne rabarbraen har vokst opp i mørke - først under plastpotta på bildet, deretter under en som er større.

Jeg har latt en av rabarbraplantene vokse opp i mørke.
Det skal visst gjøre stilkene sprøere.
Om det også gjør dem mindre fylt av uheldige syrer, er jeg usikker på.
Jeg tror at jeg lærte knepet av et av det danske unikumet Camilla Plums mat- og hageprogrammer.
I dag er stilkene høstet for å bli til syltetøy.
Etter som jeg har diabetes, koker jeg syltetøyet uten sukker, men søter med kunstig søtningsstoff - eller "plastikksukker", som min kone sier - når syltetøet er blitt kaldt.
Så får vi se om mørkekuren har hatt noen virkning.
Friskt rabarbrasyltetøy er under enhver omstendighet godt.
Og snart blir det vel fersk makrell å få kjøpt.
Da lager vi rabarbrasuppe til.
Men da må vi nok ty til de plantene og stilkene som er vokst på naturlig måte.

Gingko, urtrær og mere til

Foto: Kow d.e. 01052011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Magnolia - som har sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol - er på en måte et "prehistorisk" tre. Det oppstod før bier og andre blomsterstøvspredende innsekter. Magnoliatreets blomster er innrettet slik at de tåler å bli bestøvet ved hjelp av kravlende og gnagende biller. Fossile rester av Magnolia-slektninger tyder på at slekten fantes allerede for 95 millioner år siden. Treet på bildet befinner seg i parken ved UMB på Ås.



T.v.: Parken ved UMB er et meget interessant arboret. Her forteller botaniker Anders Often om Tempeltreet (gingko biloba) som - for å si det populært - er et bartre med "blader". Ginkgo biloba er trolig den plantearten på jorda som har eksistert uendret lengst. Fossile avtrykk av blad fra Tempeltreet, er beregnet å være ca. 230 millioner år gamle. Charles Darwin kalte treet en levende fossil.

T.h.: Av lind fins det flere slag. En art vokser vilt i Norge, og mye tyder på at Yggdrasiltreet i norrøn mytologi var en lind, kunne botaniker Anders Often fortelle. De fleste lindetrærne i hager, byer m.v. er imidlertid importerte og innplantede arter eller krysninger. Lindetreet i parken ved UMB som de botanikkinteresserte her beskuer og får nærmere orientering om, er et mektig skue og bakken er full av "selvsådde" planter.

T.v. Lunt mellom beskyttende vegger står Urtreet. Urtre eller vannsypress (latin: Metasequoia glyptostroboides) er en bartreart og eneste art innenfor metasequoiaslekten av sypressfamilien. På engelsk kalles det også dawn redwood. Det vokser bare vilt i Hubei-Sichuan- og Hunan-provinsene i Kina. Treet ble første gang oppdaget i Kina i 1944. Før det kjente man det bare fra fossiler. Stammen ser ut som om den er flettet. Urtreet blir opp til 35 meter høyt.

T.h.: Botaniker Anders Often er gått ned på kne for å fortelle om "ugress", dvs. planter som har tatt seg til vår natur og våre gressganger f. eks. som "blindpassasjerer" sammen med importerte nytte- eller prydplanter.


Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås innbød til vårblomstvandring 1. mai.
Jeg møtte fram - full av forventning.
Og ble ikke skuffet.
Vårblomster ble det riktignok snakket lite om, men desto mer om trær.
Og trær er interessante.
Spesielt når man har en kunnskapsrik og entusiastisk botaniker som UMBs egen Anders Often til å fortelle.
Da glemmer man til og med sur sno og jagende skyer som anstrenger seg maksimalt for å holde solstrålene borte på en heller kjølig dag.

Skjulte skatter
At parken ved UMB er et riktholdig arboret er en godt bevart hemmelighet.
For de ikke innvidde. Og det er de fleste.
Bare noen få av trærne er merket med navn og andre relevante opplysninger.
Ut over den rene naturopplevelsen har den kunnskapstørste og vitebegjærlige derfor
lite utbytte av å gå i parken på egen hånd.
Her har universitetet en stor - og viktig! - oppgave å løse.
Formidling av kunnskap turde være en primæroppgave for et universitet. Ikke bare til studentene, men også til allmennheten.
Folkeopplysning er påkrevd!

Gingko biloba
En guidet vandring i UMB-parken er en rikholdig opplevelse for den natur- og kultur-interesserte.
Her er f.eks. et tempeltre (gingko biloba) - et tre som under gunstige forhold kan bli over 3000 år gammelt.
Og som i uminnelige tider har vært benyttet i tradisjonell kinesisk medisin.
Tempeltrepreparater skal være blant de aller mest solgte naturpreparatene i verden.
Kanskje virker slike preparater til og med mot Parkinsons og Alzheimers sykdom og mot ulike former for hukommelsesbrist.
Ja, til og med mannlige seksualproblemer skal kunne avhjelpes ved hjelp av preparater fra tempeltreet.

"Urtre"
En annen sjeldenhet i UMB-parken er urtre eller vannsypress (Metasequoia glyptostroboides).
Urtre er en bartreart, men også på dette treet ser nålene mer ut som flikete løvtreblad enn typiske barnåler. Nålene felles om høsten.
Urtreet er sterkt truet selv om det plantes mye. I Kina er det satt igang systematisk planting av treet for å bevare det for framtida. Hogst er forbudt, men kineserne jakter på konglene. Det er derfor vanskelig å få trærne til å formere seg naturlig.
To urtrær står i Botanisk hage i Oslo - og altså ett i parken ved UMB.

Mye interessant
Ellers er parken full av biologiske rariteter og eksempler på naturens ustyrlige innfall.
Opplevelsen fristet til gjentakelse.
Det ble bl.a. bekreftet av at enkelte av dem som deltok i vandringen, hadde vært med på liknende arrangementer på stedet tidligere.
Men hvor var ungdommen? Og de middelaldrende?
Vi som deltok hadde alle "passert middagshøyden".
Skal interessen for hage- og natur dø ut med den eldre generasjon?
UMB må kjenne sitt folkeopplysningsansvar, vekke interesse og formidle kunnskap.
Også til dem av oss som ikke skal gjøre vår naturinteresse til levebrød.

Pusekatter og gåsunger

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

19. april 2011: Seljetrærnes blomster har utviklet seg til gule gåsunger.

Gåsunger er gule. Det blir også seljeblomstene når de bare får litt tid på seg.

15. mars 2011 så de samme trærne slik ut.

På dette "forstadiet" har ikke selja "gåsunger", men "kattepuser".

Seljetrærne ved lekeplassen like nedenfor vårt hus, har kledd seg i gult til påske.
Hvis man er så heldig at man ikke lider av pollenallergi, kan man nyte synet.

Ikke forskjellige trær
Bildene ovenfor viser at det er forskjell på "kattepuser" og "gåsunger".
"Kattepusene" er grå, glatte og myke, mens "gåsungene" - som seg hør og bør - er gule.
Det dreier seg om to utviklingsstadier på samme tre.
Ikke om ulike blomster på forskjellige trær.

Grå kyllinger?
Jeg tillater meg altså den uærbødige påstand at folk som hevder at de plukker grå, silkeglatte "gåsunger" om våren er på ville veger og blander både botanikk og zoologi.
Med mindre det bevislig finnes ekte "gåsunger" - altså kyllinger - som likner på blomsterknoppene på det nederste bildet ovenfor.
Slike gåsunger har jeg til gode å se.
Derimot har jeg sett kattunger i samme farge og med samme glans i pelsen.
De gule pollenbombene på bilde nummer to ovenfor, kan imidlertid - med en viss velvilje - minne om nyfødte gåsunger.

Kultur
Men det kan da umulig være så viktig hva man kaller blomstene?
Kanskje - og kanskje ikke.
Går ikke verdifull tradisjon og kultur tapt ved at nyansene og presisjonen forsvinner?
Skulle noen mene at det er jeg som blander begrepene, får de si i fra.
Jeg er åpen for begrunnet uenighet.

Hestemøkk

Foto: Kow d.e. 23032011 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk på fortauet er ressurser på avveie. Hestemøkk i hagen er gull verdt.

Her er det massevis av næring til hagens planter.

Det er en del trafikk av hester her hvor vi bor.

Både i vegen umiddelbart utenfor innkjørselen og på vegene i nærområdet.

Med hester følger det hestemøkk.

Jeg har mer enn én gang vært ute med skuffe og bøtte og hentet inn dampende hestepærer når unge damer har ridd uanfektet videre etter at hestene har gjort fra seg i vår boliggate.

Som bl.a. er skoleveg. Og som benyttes av mindre barn. Og en rekke andre gående i forskjellige aldre.

Ideelt sett burde ryttere fjerne møkka etter hestene de rir.

For min del er det nesten bra at de ikke gjør det.

For jeg samler altså inn møkka når den ikke ligger for langt unna, og tømmer den i komposten.

Hvor den får ligge å godgjøre seg. Og gjøre komposten særlig næringsrik.

Fersk hestemøkk bør ikke legges rett i bedet. Det kan bli for sterk kost.

Men i komposten gjør den underverker.

Gullbusken har blomstret av

Foto: Kow d.e. 01022011 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Forsythiaen har gledet oss i tre ukers tid, men nå skal den ut i komposten og gjøre nytte for seg der.

Som tidligere fortalt, har vi en viss glede av å ta greiner inn til driving.

Ved siden av selje, er gullbusk (forsythia ovata) den vi tar inn tidligst.

Først stod greinene i vann oppe på vaskemaskinen i vaskerommet hvor varmekablene står på konstant.

Straks blomsterknoppene så bristeferdige ut, ble greinene klippet til og plassert i en egnet vase i stua.

Der har de gule blomstene nå gledet oss i tre ukers tid.

Nå har imidlertid kronbladene begynt å falle av, og blomsterstøv havner på bordet.

Da er pryden og gleden over, og greinene kastes på kaldkomposten for å bli en del av kretsløpet.

Først glede - så nytte.

Beskåret og ferdig til beising

Foto: Kow d.e. 30032011 © Klikk på bildet for å se større versjon

Kaprifolen, gullklematisene og Jackmani-klematisen er beskåret og løsnet fra veggen slik at de kan legges ned og beisingen kan begynne.

Jeg rakk det akkurat før snøen kom.

Avklippet ble samlet i rommelige pappesker og i søppelsekker, og de gjenværende stenglene ble løsnet fra espalieret på veggen slik at det kan legges forsiktig ned når beisingen utføres.

Varmt nok?

Er det varmt nok hos deg til at du kan beise allerede?spør "Krepsemor".

Et høyst betimelig spørsmål.

Det finnes sikkert mange utmerkede typer beis, men jeg bruker "Trebitt oljebeis".

På spannet står det at den kan brukes i minusgrader.

Jeg beiser ikke når det er under 0, men regner med at nattefrost ikke skader.

Et eksklusivt og meget dyrt nybygg ikke langt her fra, ble forresten beiset for omlag 14 dager siden.

Det borger vel for at risikoen for negativt resultat ikke er stor.

Spede skudd og nattefrost

Verre er det kanskje med de spede, vannholdige skuddene som jeg har "lurt" fram ved den omfattende beskjæringen.

På de lange greinene jeg klipte av, var det imidlertid skudd allerede.

Alle de tre plantene "mente" altså selv at det var trygt å begynne vårarbeidet.

Forhåpentlig har de rett.

Og skulle det bli usedvanlig kaldt over tid, vil det at plantene nå ligger så nærme bakken mildne frosten.

Nå er det forresten under enhver omstendighet for seint å angre.

Det heter at lykken står den kjekke bi.

La oss håpe det.