tirsdag 19. august 2008

Grådig blomkarse med gode frø

Foto: Kow d.e. 190808 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Meningen var at den spanse Margeritt-planta og blomkarsen skulle leve i et harmonisk samboerskap, men slik gikk det ikke.

Når jeg planter i potter og urner om våren, stikker jeg ofte to eller tre blomkarsefrø ned langs kanten. Ut på sommeren kommer det da gjerne blomkarseplanter som henger over pottekanten og supplerer hovedblomstene i potta, med et vell av blomster i forskjellige farger.
Slik skulle det vært denne gangen også, men slik ble det ikke.
Bare ett av de to-tre blomkarsefrøene spirte, men den ene planta som kom, viste seg til gjengjeld å være en gjøkunge som overtok redet.
Den spanske Margeritten hadde ikke en sjanse til å motstå inntrengeren, og lever nå beskjedent og tilbaketrukket, mens blomkarsen tar det som er av fuktighet og lys - og oppmerksomhet.
Forhåpentlig blir det en del store velutviklede frø på en så stor plante.
Jeg skal ikke spare dem til neste år, men spise dem.
Blomkarse er en lekkerbisken. Jeg bruker kronblader, blader og biter av stengler og oppdelte frø i grønne salater.
Dessuten lager jeg "kapers".
Jeg forveller grønne, spenstige frø og legger dem i en sursøt lake som jeg lager på måfå - etter humør, lyst og smak og med mye fantasi. Smaken varierer derfor fra porsjon til porsjon.
Så fyller jeg frø og lake på små glass og lar frøene trekke til seg, og avgi, smak i minst fjorten dager á tre uker, før jeg tar frøene i bruk på samme måte som jeg ellers anvender kapers.
Hvis laken er klar og delikat, blander jeg den med olje og krydder og bruker den som dressing på salat.

2 kommentarer:

Min verden sa...

Spise frøene ja - det er en god ide! Det vil jeg kanskje forsøke. Ser at du konstaterer at det er mye jobb med roser, men det jeg har problemer med er pelargoniene mine. De er stusselige! De liker nok ikke vann på bena. Det jeg egentlig skulle si er at inngangspartiet deres er vakkert med alle de flotte pelargoniaene. Hanne

winther sa...

Hei, Hanne. Takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg har vært inne på sidene dine. Mange fine bilder og mye interessant tekst. Du har nok rett i at pelargonier ikke liker "vann på bena". Min erfaring er at de bør bli tørre mellom vanningene. Mine pelargonier, både de som står i potter og de som er plantet ut i blomsterbedene, har så tett bladverk at regnvannet ikke slipper til. De må vannes selv om det regner.