Prydbønner til hygge og nytte

Foto: Kow d.e. 190808 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Blomsten på prydbønne er uanselig, men utvikler store dekorative - og etter sigende velsmakende - bønner.



På en oppsatt snor klatrer prydbønnene opp veggen fra sitt skjulested bak rosene.



Kjært barn har mange navn.
Prydbønne (Phaseolus coccineus) går også under navnene blomsterbønne eller prahlbønne.
Prahlbønne er det navnet jeg er kjent med fra mitt barndomshjem og mine første, selvstendige forsøk som hagedyrker på 1960-tallet.
Da bodde vi i endeleiligheten i en vertikaltdelt firemannsbolig på Refsnes på Jeløya.
Den gangen var prahlbønnene virkelig noe å skrive hjem om.
Jeg satte opp klatretråder fra bakken til takrenna, og de bønnene vi satte i bedet ved vestveggen, vokste slik at vi nesten kunne stå og se dem vokse.
Plantene vokste opp langs veggen til over vinduene i 2. etasje og derfra ned til jorda igjen for så å snu og vokse nesten opp til vinduene i 2. etasje for annen gang.
Flere somre på rad - helt til vi flyttet i 1970 - opplevde vi denne lokale utgaven av "Mikke-mus og bønnestengelen".
Da vi flyttet inn i nybygd enebolig i 1983, begynte vi å lete etter settebønner for å gjenta bedriftene fra Refsnes på 60-tallet.
De første årene var det ingen bønner å oppdrive, men for 5-6 år siden kom vi over et par poser i et garneriutsalg.
Men det ble en skuffelse. Bønnene mugnet og råtnet så fort de kom i jorda.
Etter klage til frøfirmaet fikk vi nye settebønner av merke "Preisgewinner", og de kommer, men de vokser sakte, blir ikke imponerende høye og har uanselige blomster.
Men bønnene blir store.
Det sies at så vel bønnene som skolmene er gode å spise. Det har vi med skam og bekjenne ikke prøvd, selv om vi ellers er glad i bønner - i alle fall i grønne.
Kanskje prøver vi i år - hvis avlingen tillater det. Vi har seks planter, så kanskje ...