fredag 17. oktober 2008

Høst og kulde



Foto: Kow d.e. 171008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Høsten er vakker, men vinteren sniker seg innpå.
T.v.: Blomkarsen gir seg ikke, men har både blomster og velsmakende frø der den står mellom høstfarget bergenia, krypende mispel og sølvarve.

Kuldegradene kommer snikende.
Det er rimfrost på naboenes tak, men i bakkehøyde må det fortsatt være over null, for blomkarsen har klart seg.
Og blomkarsen er ikke den som holder ut lengst. Så full av vann som den er, trenger den ikke mye nattekulde før den blir svart og klissen.
Men den står. Ennå. Med blomster og fine, velsmakende frø som vi ikke har fått somlet oss til å høste ennå. Men nå skal de i hus og i lake for å tjene som "fattigmannskapers".
Høsten er ellers en usedvanlig vakker årstid med en fargeprakt som nesten er overveldende.
Oversiktsbildet ovenfor er tatt fra vår veranda. Eller kanskje heter det altan som formodentlig kommer av altus, som betyr høy. Fra vårt høye utsiktspunkt ser vi utover naboenes hager og tak, skog og sjø, litt avhengig av hvor vi vender oss.
Og så ser vi vår egen hage, naturligvis. Den har fine farger nå, men er ellers ikke mye å skryte av. Vi skulle tatt inn de pelargoniene som står i jorda, og rakt og ryddet for å blitt kvitt soppbefengte, nedfalne blader fra kirsebær og sibirkornell, men tiden har ikke strukket til.
Akkurat nå er vi inne i en særlig hektisk periode. Det har gått ut over bloggen også.
Men vi får se. Kanskje neste uke blir bedre?

2 kommentarer:

Villrose sa...

ja, blomkarsen står fint enn så lenge! Skulle gjerne sett oppskriften på fattigmannskapers! Visste ikke at frøene kunne spises.

Anonym sa...

Hei, Villrose. "Winthers fattigmannskapers" lager jeg ved å forvelle blomkarsefrø og noen spede stilker. Jeg bruker kokevannet for å bevare smaken, og blander med eddik, sukker og krydder. I all matlaging er krydder en smaksak - mener jeg. Mine "kapers" smaker derfor litt forskjellig fra den ene "produksjonen" til den andre. I år brukte jeg en liten bit kanelstang, et par nellikspiker og litt malt muskattnøtt. Malt krydder gjør laken uklar, men jeg foretrekker smak for utseende akkurat i dette tilfelle. Kapers legges på små glass, laken tømmes på og glassene settes i kjøleskapet hvor de står til innholdet skal nytes. Står de kaldt, kan jeg spare på eddiken. Jeg har også oppbevart ferdig fylte glass i matboden, og det har gått bra. Lykke til, hvis du prøver.