Svartelistet parkslirekne i vår hage

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Parkslireknen er svartelistet fordi den anses som en trussel mot norsk natur. Den er oppført i Norsk svarteliste 2oo7.

Jeg føler meg som en forbryter.

Nabokommunen Nesodden har i følge den ene av våre lokalaviser nylig sendt ut brev til grunneierne der den advarer mot planta parkslirekne (Faloppia japonica) og ber om hjelp til å bekjempe den.

Jeg har - som tidligere fortalt i innleget Parkslirekne - venn eller fiende? - en stor parkslirekne på vår tomt.

Som jeg ikke har hatt hjerte - eller "framferd" - til å kvitte oss med.

Den danner en så fin skjerm på vestsiden av vår veranda hvor den filtrerer sollyset og gir oss kjærkommen skygge på riktig solstekende varme sommerdager.

Det er parkslireknen vi kan takke for at vi i det hele tatt kan være på verandaen når sola baker som verst.

Derfor står den ennå.

Skjønt den medfører en del ulemper. Som f.eks. rotskudd som trass i iherdig nedklipping og behandling med Roundup, kommer igjen. "Ideligen og atter ideligen," som 91 Stomperud ville sagt.

Vi har derfor stadig tanker om å starte nedkjempingen, men har hittil som bildet ovenfor viser, ikke kommet i gang.

En trøst - om enn mager, kanskje - er det at vi ikke bevisst, eller ved skjødesløshet, bidrar til spredning.

Parkslireknen setter, så vidt jeg vet, ikke frukt og frø i Nord-Europa. Den spres bare vegetativt, dvs. lokalt ved hjelp av jordstengler. Der tar den imidlertid sitt monn igjen og brer seg utover med en halv meter per sesong.

Men vi bidrar altså ikke til spredning ved frø. Og heller ikke ved å spre plantedeler. Verken på land eller i vann.

Bladene går i komposten og blir til jord, mens stengler og røtter blir brent. I ovnen inne.

Vi klipper dem i passe biter, punkterer dem så de ikke smeller så fælt i ovnen, og bruker dem som opptenningsmateriale.

Det egner de seg bra til. Når de er tørket.

Men vi har som sagt dårlig samvittighet - og misliker rotskuddene. Vi sysler derfor stadig med tanken på å prøve å gjøre oss kvitt den.

Men det er i så tilfelle et mangeårig prosjekt. Med nedklipping og Roundup-behandling flere ganger hver sommer gjennom flere år.

Da blir det stygt i skråningen ved garasjen.

Og skyggen på verandaen forsvinner. Til vi har funnet en annen - like god eller bedre - løsning.

Så vi får se.

Ha oss foreløpig unnskyldt, Nesodden.

Og hele hage-Norge.