fredag 30. oktober 2009

Mange dråper små ...



Foto: Kow d.e. 281009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon



Øverst: Skjult i humleplantenes frodige blader går regnvann-"slangen" fra veggen, via den overgrodde espalieren - eller kanskje rettere sagt, pergolaen - til tønna som er diskret plassert mellom naboen store furuhekk og våre bærbusker, humpleplanter og vårt svarthylltre. Hit har ingen innsyn, så her sjenerer den ingen.


T.v.: Plasttønna er tømt og snudd for vinteren. Om sommeren bidrar den til miljøvennlig, temperert vanning ved å samle vann fra taknedløpet. Vi har shingel på taket, og det følger en del asfaltpartikler med, men de faller til bunns og blir ikke spredd i kjøkkenhagen eller på blomster, busker og trær.

Mange bekker små, gjør en stor å, heter det.
I vårt tilfelle passer det bedre å si: Mange dråper små, gir en tønne full av vann til å vanne med.
Vi samler nemlig vann.
Vi har kuttet takrennenedløpet et stykke oppe på veggen, tredd på en drenerings-"slange", og ved hjelp av den ledet vannet over i en tønne som for sikkerhets skyld, står et stykke fra husveggen.
Beveggrunnene for vannsamlingen er delvis av økonomisk og delvis av praktisk art.
Men kanskje mest fordi vi ønsker å være ressursvennlige. Og ta vare på de verdifulle dråpene som skyene lar falle ned over oss.
Vannet er dyrt i vår kommune. Vi kan vanne så mye vi vil. Men det koster. Det gratis oppsamlede regnvannet gjør utgiften litt mindre.
Vi har en tomt i flere plan. Vannkrana sitter i garasjen på midterste nivå. Når vi samler regnvann på det øverste planet, slipper vi å slepe og bære vann opp til dette nivået. Vi går gjerne. Men våre gamle knær er ikke så glade for at vi bærer tungt. Da sier de i fra.
Vi har forresten et reservoar til.
En nedgravd avskjæring i metall som vi har et lokk over.
Vannet derfra bruker vi til trær og busker som tåler litt rust i vannet.
Kanskje er det til og med sunt? Med mineraltilsetning?
Etter som avskjæringen avgir litt rust, går vi ut fra at det er jern det er snakk om. Selv om tønna som er delt, har farge som zink.
Tønna smalner mot toppen. Den tømmer vi derfor om høsten for at den ikke skal bli frostsprengt.
Avskjæringen er like vid oppe og nede. Den tåler å stå med vann i.
"Drensslangen" fra takrenna til vanntønna er lang.
Om vinteren skifter vi til kortere "slange" med godt fall til bakken.
Da slipper vi at det legger seg is i bølgene og buktningene slik at den går tett.
Vann - og is - nedover veggen og ned langs med grunnmuren, vil vi nødig ha.
Men nå er vanningssesongen over for denne gang.
Tønna er tømt.
Nå gjenstår det bare å skifte til vinter-"slange" fra takrenna på veggen.
Så kan vinteren komme.

2 kommentarer:

Anne (Moseplassen) sa...

Det er ikke mange i norge som samler vann til hagevanning, men det er jo virkelig smart da. Både billig og resurssmart :)
Her går vannet i bakken, men når vi en dag skal bytte tak og takrenner så skal jeg samle vannet delvis i tønne, og delvis i dam. Kjekt å ha :)

Gooood helg forresten :D

winther sa...

God helg til deg også, Anne.