Populær kaldkompost tømmes

Foto: Kow d.e. 20052011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Under det øverste laget av relativt ny masse, ligger et tykt lag med finformuldet kompost som vil tilføre den tunge leirjorda næring og gjøre den lettere.

Vår tomt er ulendt. Jeg kan derfor ikke bruke trillebår over alt, men må f.eks. bære bort komposten i sekker. Det er tungvint og tar sin tid, men gir utmerket mosjon hvis man bare ikke fyller sekken så full at det går ut over ryggen.

Grantrærne i nærheten har ført mange, lange tjukke, seige røtter og et finmasket rotnett inn i komposten for å forsyne seg av den næringsrike massen.

Jeg er i ferd med å tømme den ene av kaldkompostbingene.
Det er tydeligvis på tide.
Trærne omkring har forsynt seg grovt av den omdannede, oppmagasinerte næringen som egentlig er beregnet på hageplantene.
Det må de ha drevet med lenge, for rotnettet var nesten ugjennomtrengelig.

Kvernet masse
Komposten ble lagt opp for 6-7 år siden.
Jeg har kompostkvern, og massen som komposten ble bygd opp med, var derfor finbearbeidet allerede i utgangspunktet.
Kvister - og et julenek eller to, hvis noe slikt er for hånden - legges i bunnen for å skaffe massen luft nedenfra, og deretter lag på lag med oppkvernet hageavfall og leirjord.
Etter hvert som massen synker sammen og det blir plass til det, legges visne blader - som vi har rikelig av - og annet lett nedbrytbart hageavfall på toppen.
NB: Ikke matavfall. Det går uavkortet i varmkomposten i en lukket beholder.

Jordforbedrer
Den ferdig komposterte massen tilfører ikke jorda kun næring.
Vel så viktig hos oss, som i utgangspunktet har temmelig stiv leirjord i store deler av hagen, er at komposten gjør jorda lettere og mer porøs.
Deler av komposten strøs oppe på jorda mellom rabarbra, pepperrot, bærbusker, prydbusker, i staudebedet og på plenen. Der blir den liggende til meitemark og regnvær har dratt den ned i jorda.
Har man mye av den, er den bedre enn bark som jorddekke.
Forøvrig spas eller muldes mye ned i blomsterbed som legges om, eller hvor det er mulig å komme til uten å ødelegge plantene omkring.

Skiller fra grove partikler
Kvister, kongler og andre elementer som ikke er skikkelig kompostert skilles fra, og komposteres videre.
Jeg vet ikke om det har noe for seg, men jeg regner med at dårlig formuldete, treaktige deler vil "stjele" kvelstoff fra plantene hvis de blir liggende og råtne der de kommer.
Jeg tar derfor jobben med å "renske" kompostene for altfor grove partikler som ikke har fått anledning til å råtne skikkelig.
Sammen med rotnettet som nabogranene ubeskjedent har utviklet i kompostmassen, får de fraskilte delene en tur gjennom kompostkverna sammen med annet hageavfall som har hopet seg opp, og som i sin tur skal få tid på seg til å blir godt formuldet biomasse som skal gjøre hagen enda mer fruktbar.

Bygge opp ny
Og så er det bare å bygge opp en ny kompost.
Hvor jeg bruker en del masse fra den bingen som er tømt, for å få prosessen i gang.
Men først må binges repareres.
Den var i følge reklamen laget av solide trykkimpregnerte materialer, men faktum er at flere av bordene har råtnet og gått i oppløsning.
Kvaliteten må m.a.o. ha vært så som så.
Råtne rester fra trykkimpregnet virke er noe jeg nødig vil ha i hagen.
Tidligere binger som jeg selv har snekret av ubehandlede materialer fra transportpaller, har faktisk holdt bedre enn disse ferdigkjøpte bingene som settes sammen etter lafteprinsippet.
Man gjør sine erfaringer og holder seg unna slike underlødige produkter - og firmaene som selger dem! - for framtiden.