Har rododendron-stiklingen virkelig slått rot? Nå prøver den å blomstre.
Da huset ble beiset i fjor sommer, kom stigen borti en av rododendron-buskene.
Resultatet var to avbrukne greiner.
Min vane tro, stakk jeg dem ned i jorda for å se hva som skjedde.
Begge klarte vinteren.
De stod med grønne blad da våren kom.
Men i løpet av sommeren ble den mest lovende av dem brun og vissen - selv om det ikke skortet på vann "från oven".
Og jorda der den stod, burde være sur nok.
Jeg dro den opp.
Den hadde ikke antydning til røtter.
Den andre har beholdt grønnfargen.
Og nå prøver den til og med å sette blomst.
Litt utenom blomstertid for catawbiense, riktig nok, men tross alt et lovende forsøk.
At den har energi til å utvikle blomst, tyder vel på at den har kontakt med jorda og klarer å ta opp den næringen og fuktigheten den trenger?
Om den virkelig har utviklet røtter, vet jeg jo ikke.
Og kan jeg jo ikke få undersøkt uten å ødelegge.
Så det lar jeg være ubesvart.
Klarer den å få blomsten til å springe ut, og overlever den til neste vår, tyder mye på at jeg har lykkes med å formere en rododendron av arten catawbiense ved hjelp av stikling.
Det er kanskje ingen sensasjon eller stor nyhet, men det gleder en eksperimentglad amatørgartner som elsker å utfordre naturen ved å prøve det som "ikke lar seg gjøre".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar