Svartsurbær - en sunnhetsbombe

.

Foto: Kow d. e. 23082015©
Klikk på bildene for å se større versjon.

Svartsurbærbuska står trangt og litt for mørkt og har fått en merkelig fasong.

Bæra er det ikke noe å si på. De er store, saftige - og mange.

Er man på jakt etter vitaminer og antioksidanter, er svartsurbær tingen.
Vi har en buske av sorten Aronia "Moskva".

Det saftige, glinsende bæret er stappfullt av sunnhetsfremmende virkestoffer.

Bærene er bitre, men blir søtere hvis de utsettes for frost.
Enten ved at de får henge på buskene til frosten kommer, eller ved at de plukkes og legges i fryseren før de brukes.

Å la dem henge på buskene, er å ta en risiko.
Fuglene elsker svartsurbær.
Spesielt er trosten glupsk.
Vil man selv ha glede av bærene, kan det derfor være lurt å få dem i hus så snart de er modne.

Det er ikke avgjørende nødvendig å framkalle den naturlige søtsmaken i bærene før man bruker dem.
Jeg setter pris på den bitre smaken, og bruker bærene som de er - både til styrkedrikk og syltetøy.

Jeg lager styrkedrikk - eller kall det gjerne saft - og syltetøy samtidig.
Først koker jeg bærene med en passe mengde vann.
Ikke for mye!
Da blir styrkedrikken for utvannet og smakløs - og svak.

Etter oppkok svømmer de istykkerkokte bærene rundt i en tjukk lake.
Laken tømmer jeg av og samler på ikke altfor store flasker.
Jeg sukrer ikke.
Jeg har nå flasker med en bitter, blåglinsende, konsentrert styrkedrikk som jeg tar en slurk av på kalde, mørke vintermorgener.

Bærrestene lager jeg syltetøy av.
Har jeg presset ut all saft av massen slik at den er blitt for tørr og hard, tilsetter jeg litt vann slik at den blir smidig og "smørevennlig".
Deretter søter jeg til "angenäm styrka och smak" - for å sitere Evert Taube.
De fleste kan søte med sukker.
På grunn av diabetes, bruker jeg helst alternativt søtningsstoff.
Hvor søt bærmassen skal være, er en smaksak.

Årets bær henger ennå på buska.
Jeg skriver buska i entall, for vi har bare en, men den gir nok bær til en hel vintersesongs forbruk-
Noen bær er ikke helt modne ennå.
Men neste uke skal bærene plukkes inn og tilberedes.

Fuglene får nøye seg med bær fra mispler, bærberis og andre busker.
Det er nok og velge i, og de lider ingen nød selv om de ikke får meske seg med
glinsende svartsurbær.
Dem vil vi ha for oss selv.