tirsdag 1. september 2015

Plommer - på trær og i glass


Foto: Kow d. e.  3108 og 01092015©
Klikk på bildene for å se større versjon.


Plommetreet som står relativt skyggefullt på østsiden av huset er ikke overvettes stort, men du verden som det bærer. Hvert år.


Treet som står midt i ettermiddagssola på vestsiden av huset, er også årlig fullt av velsmakende plommer.


Saftige, søte, blå, gulrøde og rosa plommer.


Høyt henger de - og gode er de.


Bakerst står fire glass med hermetiserte plommer i sukkerlake, så seks glass med plommesyltetøy, og helt foran "spiseplommer" og plommegrøt.
 
 
Plommer er en fantastisk frukt.
I flere 10-år fikk vi plukke plommer i hagen til mine svigerforeldre.
Men de er nå borte, og huset og hagen er solgt.
 
Men heldigvis har vår sønn og hans familie plommer.
Trolig Victoria-plommer.
Han har to trær som bærer enormt og ikke ser ut til å ha behov for hvileår.
 
I går var vi og plukket.
Vi tok det som var lettest å få tak i.
Forhåpentlig gjør regnet opphold de nærmeste dagene slik at vi kan plukke mer.
 
Regnværsdagen i dag har familiens "gartner" tilbrakt på kjøkkenet.
Gartneren fusker alså i kokkefaget.
Det gjør han forøvrig ganske ofte.
I dag har han laget syltetøy, hermetisert og kokt grøt.
 
Både hele og halve plommer er hermetisert.
De hele med stein, og de halve uten.
Sukkerlaken som plommene er nedlagt i, er søtet på slump etter "smake-seg-fram-metoden".
Som diabetiker prøver "gartneren" å spare på sukkeret.
 
Plommesyltetøyet lager gartneren med og uten stjerneanis.
Denne gangen ble det to med og fire uten.
Ikke alle setter pris på anissmaken.
Men amatørgartneren og amatørkokken liker den.
 
Syltetøyet plasseres i fryseren.
Vi bruker relativt små glass slik at syltetøyet blir fort oppbrukt når det blir tatt fram.
Hjemmelaget syltetøy er laget med tykningsmiddel og sukker, men inneholder ikke holdbarhetsmidler slik som "kjøpesyltetøy" gjør.
 
Amatørkokken har også sørget for dessert.
Plommegrøt er godt.
Syns både amatørkokken og hustruen.
 
Grøt og kompotter kan lages av frisk frukt og friske bær.
Eller av frosne.
For ikke å snakke om hvor smart det er å lage grøt eller kompott av syltetøyrester og syltetøy som man ikke regner med å få brukt som pålegg eller i bakverk.
Å kaste slike ressurser er det ingen mening i.
 
 

Ingen kommentarer: