Vakker Weigela

 Foto: Kow d. e. 17. juni 2018© Klikk på bildet for å se større versjon

 Weigela-buskene skuffer ikke. De har gledet oss med sin rosa og røde blomsterskrud i godt over 30 år.

Vakre rosa og røde klokker dominerer hagehjørnet hvor det egentlig er for værutsatt til at de skulle trives.

I likhet med skjærsminbusken, er de to weigelabuskene hagens "stayere".
De ble plantet på midten av 1980-tallet, og gjør rett og skjel for seg den dag i dag.
Noen stammer og kvister dør og tørker ut hvert år, men nye kommer hurtig til.
Og blomsterfloret er like imponerende i dag som for 10, 20 og 30 år siden.

For å blomstre rikt, skal weigela-buskene ha mye sol og lys.
Det får de der de står ytterst på plenen med klar bane og utsyn langt utover Oslofjorden.
Men dermed er de også utsatt for vind og hardt vær.
Det skulle de egentlig ikke ha.
Men buskene har overlevd både vinterstormer, snøvintre og dårlige somre med regn og blåst.

Weigela - eller klokkeblomst som den forståelig nok heter - beskjæres etter blomstring.
Men det gjelder å ikke være for ivrig.
Etter første blomstring i juni-juli, tar klokkebuskene gjerne en pause, før de kommer med en ny blomstring i august-september.
Denne 2. blomstringen er ofte noe mer beskjeden enn den første, men vel verdt å vente på.
Beskjærer man etter første blomstring, står man i fare for å miste blomstring nummer to.

Jeg har skrevet mange innlegg på denne bloggen om weigelaene - eller klokkebuskene - som vi setter stor pris på.
Lenker til noen av artiklene finner du her:
http://hagekroken.blogspot.com/2009/06/weigelaen-overgar-seg-selv.html ,
http://hagekroken.blogspot.com/2009/06/klokkeblomst.html ,
http://hagekroken.blogspot.com/2010/06/weigelaen-klarte-fimbulvinteren-bra.html

Søker du i søkefeltet øverst på enstre side, finner du flere innlegg om samme emne.