Foto: Kow d.e. 24062010 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Ovenfor: Weigelaene har greid vinteren bra og blomstrer som aldri før.
T.v. øverst: Store blomster-klaser pryder de tilsyne-latende tørre greinene og er til stor glede både for hagens beboere og dem som passerer på vegen utenfor.
T.v. nederst: Buskene som er overfylt av blomster er et imponerende syn. Men den enkelte klokkeformede blomst er også vakker. Weigela bærer det norske navnet klokkeblomst med rette.
Vi var spent på hvordan de to weigela-buskene våre hadde klart den harde, lange vinteren.
Buskene står utsatt til for vind og vær, og selv om snøen lå høy, var de øverste greinene utsatt for ekstrem kulde. Over lengre tid.
Men vi bekymret oss uten grunn.
Noen tørre kvister og toppskudd var det, men etter at de var klipt bort, var buskene både grønne og frodige.
Og da blomstene viste seg, kunne vi puste lettet ut.
Blomsterfloret var - og er - formidabelt.
Akkurat nå er buskene på sitt fineste.
Og kjenner vi plantene rett, kommer de med en ny - riktignok langt mer sparsommelig - blomstring utpå ettersommeren eller høsten.
Her har vi i sannhet fått mye for pengene.
Plantene kjøpte vi på salg på EPA i Sarpsborg for mange, mange år siden.
De så litt medtatte ut, men kostet ikke all verden, så vi tok sjansen.
Det har vi aldri angret på.
Nå er det drøyt 25 år siden vi anla hagen.
De to weigela-buskene har altså klart seg i 25 - eller kanskje er det 26 - år ytterst på kanten av plenen.
Utsatt for vær og sønnavind fra Oslofjorden.
Det er nesten mer enn man kan forlange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar