Klikk på bildet for å se større versjon
Fortsatt ligger snøen dyp og hard på den nedre plenen og i størstedelen av staudebedene.
Ennå har vi "vinter" i en del av hagen.
Men noe av det er vi selv "skyld i".
Det er restene av den snøen som vi i vinter møysommelig har måkt fra innkjørselen og gårdsplassen, og plassert der den nå ligger, som fortsatt gir staudene, gresset og buskene "arktisk" klima.
Kanskje betyr det ikke så mye for plantene, som det gjør for en utålmodig hageeier som gjerne vil komme i gang med å fjerne planterester fra fjorårets sesong, dele og flytte stauder og beskjære busker som ennå ligger nedpressede under snøen.
Der hvor snøen omsider er gått, har våren resolutt slått til og overtatt styringen.
Krokusen - og en og annen hestehov - har sprunget ut, og hvitveisen inne under den uvennlige berberisen har knopper som nok snart også springer ut på tross av det skyggefulle voksestedet.
Hvordan det er med dens artsfrender i bringebæråkeren på nordsiden av huset, hvor vi helst ser at den ikke gror, vet vi ikke ennå for der ligger snøen fortsatt dyp.
Vi har vært der med jernriva og løsnet på den harde overflaten for å hjelpe på tiningen.
Men det går langsomt.
Altfor langsomt - selv om det går i riktig retning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar