Foto: Kow d.e. 24052010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Barselavdelingen blir stadig større etter hvert som planter som har sådd seg selv, dukker opp under vårarbeidets gang. Her er en avdeling.
Det går sakte når jeg arbeider i hagen.
Jeg prøver å ødelegge minst mulig med spaden og voldsom graving. Og ser jeg en plante som har sådd seg selv, og som det kan være mening i å prøve å ta vare på, planter jeg i potte og gir den en sjanse til å gjøre nytte for seg i hagen.
Men alt kan ikke bevares.
Gravmyrt (Vinca minor) fjerner jeg nå med forherdet hjerte og hard hand. Den skal ut av hagen. Koste hva det koste vil.
Og det koster. Bøyd rygg og såre never.
Og en rekke ødelagte planter og nye skudd som ikke tåler ryddearbeidet.
Men nå er steinbedet så å si renset for den aggressive planta som imperialistisk prøver å legge beslag på både steinbedet og den tilstøtende skråningen.
Og andre steder i hagen hvor jeg uforsiktig har latt den slippe til.
Eller hvor den bare har dukket opp. Ubegripelig hvordan.
Et par-tre lupiner med kjemperøtter har jeg også ofret. Inspirert av brosjyren "Hagerømlinger - Fra prydplanter til svartelistearter" som lå ved Norsk Hagetidend nr 6.
Det var skremmende lesning.
Vi har i vår hage minst 8 av de 17 plantene som det der advares mot.
Det skal jeg komme tilbake til.
Foreløpig har jeg nok med å slåss mot gravmyrten.
Som er en gammel kulturplante i Sverige - og da sannsynligvis også i Norge - men som uansett skal ut av vår hage som den ved hjelp av snikende framrykking bak vår rygg prøver å legge under seg.
Men det skal vi ikke ha noe av.
Hvis det er mulig å forhindre.
For når man tror at man har fjernet alt, er det alltid noe igjen - godt forankret, dypt der nede.
Men jeg gir meg ikke.
Trøsten er at det blir en del forskjellige planter til barselavdelingen under vegs.
Så gjelder det å finne plass til dem etter hvert som de vokser til.
2 kommentarer:
Jag har en liten vinca i en spricka mellan två stenar. Den har jag egenhändigt knyckt ur grannens ogräsplantage. Men jag klipper den helt tillbaka flera gånger per sesong så den aldrig får sprida sig, och det försöker den hela tiden på att göra. Men liten och handterlig så tycker jag faktiskt den lilla blåa blomman är söt. Själv sliter jag med en krypfredlös, den er fredlös nu den.. Förresten, har du blåsippor i din barnehage, tar det lång tid innan dom är stora nog att klara sig själva? Jag har hittat många runt om kring som jag gärna skulle ha flyttat.
Enig. Den "blåa blomman" er søt. Det er den som har forført meg. Enda jeg burde visst bedre. Jeg har forøvrig også en gravmyrt i et hjørne hvor jeg holder den i sjakk ved stadig klipping og håper at den ikke skal spre seg. Men er man uoppmerksom, sender den lange greiner over kanten, og der den kommer til, slår den rot før man får sukk for seg.
Dessverre: "Inga sippor" hos meg. Lengre. De har også måttet gi tapt for aggressive naboplanter. Men i dette tilfellet var det ikke gravmyrten som var den skyldige, men betonie og blåpute.
Krypfredløs gjør jeg meg også av med nå. Jeg er blitt riktig radikal på mine gamle dager.
Legg inn en kommentar