Foto: Kow d.e. 24052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Gravmyrten finner veg. Over alt. Under alle forhold. Her har den vokst opp langs stammen innenfor barken på den døde furua.
Jeg har i et par innlegg og noen kommentarer besværet meg over gravmyrten, vinca minor, som har forsøkt å underlegge seg blomsterbedene våre.
Da jeg renset steinbedet for denne livskraftige, aggressive imperialisten, kom jeg over et interessant fenomen.
Merkelig symbiose
Like ved har det stått en furu. Som nå er fjernet. Men konglene ligger igjen på bakken.
Det vil si: De lå på bakken.
Da jeg løsnet røttene på gravmyrten, og løftet plantene, fulgte konglene med.
Myrten hadde vokst fast i konglene. Ikke en og annen tilfeldig kongle, men i stort antall, og flere kongler på hver stengel.
Dessverre summet jeg meg ikke til å ta bilde av denne interessante symbiosen, men lot planter med vedheng gå rett i plastsekken som senere er tømt på kommunens plass for hageavfall.
Innenfor barken
I et nabobed - hvor det også har stått en furu - har gravmyrten tatt seg inn under barken på den døde stammen - som nå er søyle for et fuglematingshus - og vokst oppover, innenfor barken til den fant det for godt å "kikke" ut gjennom barken for å få litt luft og lys.
Hva planta ønsker å oppnå ved denne oppførselen, er vanskelig å forstå.
Man skulle tro at et liv i det fri, ville være å foretrekke framfor denne snikingen opp langs trestammen under karrige vilkår, i mørke og i dølgsmål.
Etter den siste ukas nærkontakt med vinca minor, er det lite som overrasker meg når den gjelder denne plantas vilje - og evne - til å ta for seg av de mest beskjedne næringskilder, og ikke bare overleve, men trives og formere seg under de vanskeligste vilkår.
Jeg skjønner stadig bedre at den er blitt svartelistet.
Den er ustoppelig.
2 kommentarer:
Det er jo helt utrolig! Men den virker for å være ganske seiglivet da! Vi sagde ned noen sypresser som hadde blitt hele 4 meter høye,og som skygget veldig for lyset! Dessuten var det problematisk å bli kvitt snøen når vi kjørte freseren...Nå står stubbene igjen, og det jeg har lagt merke til, er at gravmyrten skyter vannvittig fart! Det må være økt tilgang på lys som gjør det! Enn så lenge lar jeg den være!
I går fjernet jeg ytterligere noen gravmyrttuster. De var så faste og tette at jeg ikke fikk spaden igjennom. Jeg måtte spa ved siden av å vippe opp. Men også det var problematisk. De hadde røttene så dypt og satt så hardt, at jeg hadde min fulle hyre med å få dem løs. En vennskaplig råd: Fjern dem før de tar overtaket!
Legg inn en kommentar