Klikk på bildene for å se større versjon
Slik så bergeniaen ut 13. mai. I dette bedet står den fortsatt i blomst.
Men i et par lettere tilgjengelige bed, har noen vært og forsynt seg. Slik ser flere av blomsterstilkene ut i disse bedene i dag. Blomsten til høyre viser hvordan det burde vært.
Bergenia (saxifragaceae) tåler det meste.
De overjordiske rotstokkene har tålt den harde vinteren, de tjukke, læraktige bladene er grønne og fine etter måneder under snøen, og tilveksten er upåklagelig.
Bergenia er "meget verdifulle stauder til rabatter, fjellhager og naturtomter", mener Norsk Hageleksikon.
Det er jeg enig i. Vi setter pris på bergeniaen i vår hage.
Men det er det tydeligvis også andre som gjør.
For flere av blomstene "har fått ben å gå på", som man sier.
Spesielt blomstene på de plantene som står ved den nederste plenen, og som det er lettest å komme til.
Jeg har noen mistenkte.
Vi har ingen stemorsblomster i pottene på gårdsplassen og rundt inngangen i år. De vi har, står utilgjengelige på verandaen.
Tulipaner har vi kuttet ut for lenge siden.
Rådyrene har derfor måttet finne alternativ kost.
Den gule rosa, som de grådige firbente pleier å forsyne seg av, har frosset ned. Den kommer friskt fra bunnen, men de nye bladene - som ennå ikke befinner seg i den høyden hvor rådyrene er vant til å finne godsakene - har merkelig nok fått stå i fred.
Det har også de øvrige rosene.
Enn så lenge.
Og skal vi velge, er det bedre at det går med noen bergeniablomster i bytte mot at rosene får stå i fred.
Men det dreier seg vel dessverre ikke om enten eller.
Kjenner jeg rådyrene rett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar