Klikk på bildene for
å se større versjon
Plommer er gode å spise og gir friskt syltetøy som ikke trenger altfor mye sukker for å bli godt.
Nykokt syltetøy på gjenbruksglass. Ytterligere to glass var allerede på plass i fryseren da bildet ble tatt. Nå har disse fulgt etter.
Vi har ikke plommer i hagen.
Men det har vår sønn og hans familie.
Plommetrærne stod der da de kjøpte huset.
Vi vet derfor ikke hva plommene heter.
Men det forringer ikke bruksverdien.
Det er to trær, og de bærer rikt.
Ja, rent ut sagt overdådig.
Min kone, som har tatt seg av plukkingen, kom hjem med to fulle spann.
Og jeg har kokt syltetøy.
Etter å ha tatt av noen av de peneste plommene til å kose seg med.
Om lag halvparten kokte jeg med litt sukker og Certo.
Ikke for mye av noen av delene.
Syltetøyet skal ikke være for stivt og søtt, syns jeg.
Man skal kjenne plommesmaken, ikke bare smaken av sukker.
Det er min kone enig i.
Den andre halvdelen kokte jeg på samme måte, men med stjerneanis.
Halvannen"anisblomst" kokte med og gav syltetøyet en anelse smak av anis.
Anissmaken gir paradoksalt nok syltetøyet en litt bitter karakter.
Som noen liker - og andre ikke.
Vi liker det.
Vi bruker gjerne litt Certo i syltetøyet, men langt mindre enn produsenten foreskriver.
Certo gir en lett tyktflytende konsistens - og kanskje litt bedre holdbarhet.
Syltetøyet oppbevares imidlertid på relativt små glass i fryseren så holdbarheten er egentlig ikke noe problem.
De små glassene hindrer dessuten at syltetøyet blir stående lenge etter å ha blitt tatt opp fra fryseren til bruk på bordet.
Vi bruker ikke innkjøpte hermetikkglass, men foretrekker å gjenbruke glass som har vært brukt før til andre ting.
Glassene tåler å ligge i fryseren.
Vi har aldri opplevd at et slikt glass har frosset i stykker.
Glassene brukes om og om igjen.
Det er ressurssparende og miljøvennlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar