Klikk på bildene for å se større versjon
Rosene i sørveggen er i ferd med å springe ut, men ennå er knoppene i flertall. Vi har mye vakkert i vente.
Hvis noe er vakrere enn utsprungne roser, må det være roser i knopp. Her i rosa og grønt mot en mørkbeiset vegg.
For snart 40 år siden plantet vi roser i bedet langs sørveggen.
Rosene ble plantet mot alle gode råd og sunn fornuft.
Men under over alle under: Noen av dem lever ennå.
Den røde Heidelberg-rosa nærmest inngangsdøra for eksempel.
Den har hatt et variert liv.
Noen år har den vært frodig med mange blomster, grønne blader og god tilvekst.
Andre år har blomstene vært færre, bladverket har gulnet og falt av på grunn av flekkrust på bladene, og greinene har tørket inn.
Men aldri helt.
Hard nedklipping har holdt liv i den.
I år ser den ganske fin ut - foreløpig.
Den blomstrer, og den har mange, lovende knopper.
Rosebuska med de rosafargede blomstene, som står ved siden av den klatrende Heidelberg-rosa, er imponerende vital.
Den er frodig og fyldig med glinsende, friske grønne blader - og masse knopper.
De seneste årene har den vært smittet med bladrust fra naboen, men foreløpig ser den frisk ut.
Men dessverre: Det betyr ikke at rusten ikke ligger på lur.
Kommer den, så kommer den om en måneds tid.
Hvilke roser man liker best, er en smaksak.
Her ingen ting riktig, og ingen ting galt.
Jeg er svak for de rosa skjønnhetene.
Både de utsprungne rosene og for de ulike stadiene av lovende knopper.
Dessverre er jeg ikke alene om denne preferansen.
Rådyrene har tydeligvis samme smak.
I år har de ikke vært og forsynt seg - ennå.
La oss krysse fingrene og håpe at de har funnet andre godsaker som frister mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar