Klikk på bildet for å se større versjon
En "pølsestor" snile på veg over trappa. Når den kommer og byr seg fram på denne måten, lever den ikke lenge.
Det er tilsynelatende ikke så mange brune skogsniler i hagen som tidligere.
Men det er mer enn nok.
Både ganske små og temmelig store.
Bekjempelsen pågår derfor for fullt.
Min metode er ihjeltråkking eller klipping.
Salt bruker jeg ikke.
Salt i hagen er forurensning.
Og langsom dreping i saltlake er dyreplageri.
Klipping med saks derimot gir rask, effektiv død.
Når snilene er drept, legger jeg dem i hauger på steder hvor de ikke er til sjenanse, men hvor andre sniler og jeg selv kommer lett til.
Andre sniler kommer for å spise de døde artsfrendene.
Og jeg dukker opp med saksa og dreper dem også.
En selvforsynt, snilefelle som fungerer aldeles utmerket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar