fredag 9. september 2016

Lavt henger de, og søte er de


Foto: Kow d. e. 30082016©
Klikk på bildet for å se større versjon.


Modne svarte, glinsende, søte bjørnebær strutter av vitaminer.

Endelig er bjørnebærsesongen her.
Det er masser av hagebjørnebær i år.
Som i fjor.
I alle fall hos oss.

Vi kjøpte hagebjørnebær (Rubus fruticosus) uten torner.
Det gikk bra noen år, men så grodde det fram lange, kraftige greiner med torner.
Trolig kom de fra under podestedet.

Bærene på de tornefulle greinene ble akkurat like store og velsmakende som bærene på de torneløse.
Vi lot derfor naturen gå sin gang.
Vi lot dem stå.
Nå har vi et helt klunger av flere meter lange, "illsinte", tornefulle stammer og greiner med masser av kart og skinnende blåsvarte, velsmakende bjørnebær.

Bjørnebærene blomstrer etter tur.
Man blir derfor ikke ferdig med å plukke.
Det er stadig nye modne bær.
Og noen rekker erfaringsmessig ikke å bli modne før frosten kommer.
Eller de mugner og råtner når det regner for mye.
Foreløpig ser årets avling uvanlig lovende ut.

Hvis du ikke er av det pripne slaget, og hvis du har en solrik plass til overs i hagen, så plant en bjørnebærbuske.
Hvis du ikke skal dyrke for salg, klarer du deg med en.

Men hvis du er avhengig av å ha pinlig orden i hagen, er bjørnebær kanskje ikke noe for deg.
De vokser kraftig i alle retninger, og greiner med torner er det ikke hyggelig å omgås.
Tornene setter seg fast i klærne, og gjør det både ubehagelig og vanskelig å plukke bær.
Blodige fingre og "torner i kjødet" må man bare avfinne seg med.

Personlig elsker vi bjørnebær - både spist rett fra busken, og i bearbeidet stand.
Vi lager syltetøy og grøt, og vi serverer lune bjørnebær til iskrem eller i "sukkerlake" smaksatt med stjerneanis, nellik og andre krydder som vi har lyst på.
Vi syns derfor at gleden ved å ha tilgang til saftige, søte bjørnebær er større enn ulempene.

Ingen kommentarer: