Klikk på bildet for å se større versjon.
Floks er et vakkert innslag i det høstlige staudebedet.
Det fins mange varianter av høstfloks (phlox paniculata).
"Vanligst i dag er hybrider som har store, fyldige blomsterklaser i mengde farger" står det i bindet om stauder i bokserien "Fargerike hager" (Gyldendal Fakta 2000).
"Familiens gartner" har ikke noe imot fargerike, fyldige blomsterklaser, men foretrekker tradisjonsplanter.
I staudebedet i "gartnerens" barndomshage vokste det enkle floks med rosa kronblader.
Det gjorde det også i hagen der "husets frue" vokste opp.
Da vi selv stiftet hjem og anla hage, fikk vi med oss diverse planter fra begge steder.
Også floks.
Siden er plantene delt noen ganger, og har fulgt oss til nye hager etter hvert som vi har flyttet.
Det er derfor vanskelig å si hvor de enkle, rosa floksblomstene som i dag pryder vår hage, kommer fra.
Men tradisjonsbærere er de.
Både ved at de ivaretar familiens nostalgiske historie, og ved at de - formodentlig! - representerer det enkle utgangspunktet for dagens fyldige og fargerike hybrider.
Våre floks står i staudebedet i kanten av gårdsplassen.
Der står de midt i sola.
Høstasters har grunne røtter.
Trolig hadde den hatt det bedre på en plass med lett skygge.
Tidligere konkurrerte staudene i dette staudebedet med to velvoksne grantrær og et stort rognetre om fuktighet og næring.
Den kampen var staudene dømt til å tape.
Nå er grantrærne felt - bare rogna har fortsatt noen av sine grådige røtter i bedet.
Staudene i bedet - inklusiv floks-plantene - har derfor vesentlig bedre vilkår enn tidligere - selv om skyggen fra grantrærne er borte.
Likevel får vi ta oss sammen og se til å gripe inn for å hindre at den tradisjonsbærende høstfolksen dør ut.
Vi har planer om å dele røttene og finne nye steder til dem i staudebedene på nordsiden av huset og langs innkjørselen.
Det er en passende høstjobb.
Det gjelder bare å finne overskudd og energi.
Og at det slutter å regne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar