torsdag 22. september 2016

Strisolvendel eller gullsolvendel?


Foto: Kow d. e. 25082016©
Klikk på bildene for å se større versjon.


De solgule høstblomstene har bestemt seg for å stå i plenen.


Gullsolvendel? Eller strisolvendel?  Vanskelig å bestemme, men fine er de.

Vi har noen høstblomstrende planter som vi ikke vet navnet på.
Vi har derfor gjettet på både det ene og det andre i årenes løp.
Nå har vi spurt ekspertene på nettstedet "Spør en biolog" om hjelp.
Men også ekspertene er usikre.

Ikke gjerdesolhatt ...
En ting synes i alle fall sikkert:
"Kyss meg over gjerdet",  eller "Kyss meg over gard'n" som vi sa i min familie, er det ikke.
Rudbeckia laciniata, har annerledes bladverk, og er mye høyere.
De plantene vi har, ville ikke rekke over et vanlig høyt tomtegjerde.

... og ikke jordskokk
På grunnlag av de bildene jeg sendte inn, mente noen av ekspertene på "Spør en biolog. Planter" at det kunne dreie seg om jordskokk.
Over jorda, kan de nok likne litt, men våre planter danner ingen "knoller", men har vanlige tynne røtter som de forøvrig sender utover og sprer seg ved hjelp av.
Jordskokker som vi har dyrket tidligere, har dessuten hatt lett hårete stengler og blad.
De plantene vi har i plenen, er glatte.

Slått seg ned på plenen
Våre planter stod opprinnelig i blomsterbedet.
Derfra har de ved hjelp av rotstenglene "beveget" seg ut på plenen.
Der ser de ut til å trives.
Og der har vi latt dem stå.
Når vi klipper plenen, kjører vi utenom.


Gullsolvendel eller strisolvendel?
Ekspertene blir altså ikke enige.
De syns at de har for dårlig grunnlag til å foreta en autorativ bestemmelse.
Men slik forholdene er, mener de at det høyst sannsynlig er Helianthus rigidus, altså strisolvendel, vi har.
Husets gartner heller mer til Helianthus decapetalus, dvs. gullsolvendel, men er åpen for at ekspertene har rett.

Tilbake i blomsterbedet
Uansett.
Vi liker de ranke plantene med de gule nikkende hodene.
At de har inntatt plenen er selvfølgelig upraktisk, men "det er  råd med den pølsa som er for lang", som det heter.
Når vi får tid, skal vi flytte noen av dem tilbake i blomsterbedet.
Forhåpentlig vil de slå rot og klare seg der.

Nostalgi
Og skulle de ikke gjøre det, beholder vi noen i plenen.
For sikkerhets skyld.
For disse solvendlene,  enten det nå er stri- eller gull-, tar vi ikke sjansen på å miste.
De er pene å se på.
Og de stammer opprinnelig fra familiegartnerens barndomshage. 


Ingen kommentarer: