Trimmet skjærsmin

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Skjærsminen skuffet ikke i år heller, men blomstret rikt. Nå har den imidlertid begynt å legge seg utover, og den er blitt "åpen" i midten.

Midten, venstre: Blomstene er vakre og dufter liflig.

Midten, høyre: Etter avblomstring var det åpenbart at det måtte en fornyelse til.

Nederst: Ikke noe vakkert syn, men forhåpentlig tar det seg bedre ut til våren.

Duftskjærsminen har de siste årene vokst betydelig i omkrets og tar stadig større del av plenen.

Dessuten viser den tendens til å bli "åpen" i midten hvor det vokser opp nye, lange strantete skudd.

For om mulig å stimulere til økt vekst og frodighet fra midten og utover har vi beskåret busken relativt hardt etter blomstring.

Vi har imidlertid ikke fjernet de eldste "stammene" for å få fornyelse fra rota.

For det første er det så langt inn til stammene at vi ikke har kommet til uten å gå altfor hardt til verks, og for det annet vil det - selv etter beskjæring - være så mørkt der inne at nye skudd trolig ville blitt lange og ugreinede fordi de ville søke seg mot lyset på toppen.

Vi har derfor forsøkt å oppnå fornyelse ved å beskjære de friske greinene kraftig og fjerne mest mulig av tørre greiner og kvister nederst slik at de friske skuddene der skal få luft og lys.

Etter en slik rabiat runde med saksa er det ikke pent. Busken ser mishandlet ut, og bakken som er kommet til syne der greinene har ligget utover, er innerst snau og svart, men i ytterkant dekket av mose som har stortrivdes i det sure, fuktige miljøet.

Her må vi så i.

Flesteparten av de bladløse greinene og kvistene som synes nederst, er "grønne" med hvilende vekstknopper.

Det tørre skal vi ta nok en runde eller to for å fjerne så mye som mulig av.

Og så håper vi at lykken og naturen står oss bi, og at tilveksten kommer slik vi har ventet.

Vi har aldri klipt skjærsminen så radikalt tidligere, men trimmet ved trappa opp til plenen, fjernet en og annen uregjerlig kvist og et og annet langt skudd som har strebet mot himmelen og lyset og som har skjemmet helheten og brutt harmonien.

Vi har imidlertid gjennom flere år behandlet ulike slag spirea på denne måten, og det har gitt gode resultater.

Nå er vi derfor spent: På tilveksten i resten av denne sesongen, og om våren vil skjule merkene etter vår "rasering".

Og skulle en eller annen profesjonell gartner som ser dette riste oppgitt på hodet, håper vi at vedkommende sammen med oss vil vente til neste sommer med å felle sin avgjørende dom.

Viser det seg da at vi har gjort en tabbe, som naturen ikke leger, skal vi fortelle om det.

Det er av skade man blir klok.

Sies det.