Forvillet stemor

Foto: Kow d.e. 180709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Selvsådde stemor fra kirkegården.

Da vi i våres skulle plante på en av de gravene vi holder i stand, fant vi en rekke små stemorsplanter der.
De hadde nettopp spirt.
I stedet for å luke dem opp og kaste dem for å få plass til de plantene vi skulle plante, tok vi dem med hjem, satte dem i en potte og håpet det beste.
Og vi er ikke blitt skuffet.
De har vokst villig og har satt pene, blekblå blomster med islett av hvitt.
Det hører med til historien at vi ikke har hatt stemor på den aktuelle grava.
Frøene må derfor ha kommet fra nabograver for så å ha slått seg ned der hvor det var en bar jordflekk å finne.
Man skal ikke ta blomster med hjem fra sykehuset, heter det. Da kan man fort måtte returnere dit.
Om det finnes tilsvarende overtro når det gjelder blomster fra kirkegården, vet vi ikke. Men det ville ikke forundre oss. Mennesket er utrolig dyktig til å lage tabuer og vanskeligheter for seg selv.
Vi tok nå i alle fall sjansen.
Vi tar med planter som vi bytter ut også.
De får asyl og en ny sjanse på et egnet sted i vår hage. Dette har vi gjort i mange år.
Planter er ikke noe vi gjerne kaster på dynga.
Dette er en sparsommelighet vi har hatt stor glede av så det er noe vi kommer til å fortsette med.
Hvis vi lever så lenge.