Sambucus nigra

Foto: Kow d.e. 020709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Svarthyllen blomstret fint for en uke siden. Nå er vi spent på om den bærer fram bær.


Svarthyll (Sambucus nigra) er en spennende vekst - skal vi tro hagelitteraturen.
Selv har vi aldri fått noen sving på den.
Først stod den og sturet et sted hvor den ikke trivdes.
Så ble den flyttet og svarte med uhemmet vekst, men få blomster og ingen bær.
Deretter kom det en masse blomster som systematisk en etter en ble spist av lus eller fugler - eller begge deler.
I fjor høst klipte vi ned alle lange skudd som stakk rett til værs, og i våres trimmet vi den enda en gang.
Resultatet ble nytt blomsterflor.
Men like før regnværet kom var utøyet på plass.
Blomstene forsvant, og bladverket - samt potetene og krydderurtene som står under busken, ble seige av noe som vi tror var ekskrementer fra lus, men som også kan ha kommet fra svarthylltreet selv.
Og så kom regnet.
Det fjernet det seige belegget og ekskrementene fra treet og vekstene under, men det slo også av en del av de gjenværende bærkartene.
Nå er det et fåtall kart igjen nederst, men - så vidt vi kan se - ganske fulltallig øverst, så nå er vi spente.
Blir det svarthyllbær denne høsten?
Eller blir det ingen til gartneren og hans familie i år heller?
Tar ubudne gjester rubbet?
Hvis det kommer like mye blomster neste år, skal vi være tidligere ute.
Da skal vi ikke la alle blomstene stå i påvente av at de skal bli bær, men frityrsteke en del av blomstene så vi i alle fall får noe glede av svarthylltreet som vi har pleiet med slik omsorg gjennom flere år.
Frityrstekte svarthyllblomster skal være en delikatesse.
Får vi i tilegg noen bær, får vi anse det som en bonus.

NB: Det er vel alminnelig kjent, men jeg understreker det for sikkerhets skyld: Svarthyll er spiselig. Frøene inne i rødhyllbærene (Sambucus racemosa) er giftige - selv om f.eks. Norsk Hageleksikon sier at fruktkjøttet på de røde bærene kan brukes til saft eller gele. Ta ingen sjanser!