Sølvarve og akeleie

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Blå akeleie med snøhvit sølvarve som bakgrunn. Men det var da det ...

Litt forsinket presenterer vi to av forsommerens mest pålitelige planter som begge nå stort sett er avblomstret. Tørkeperioden bidro ikke akkurat til å forlenge blomstringen.

Aquilegia
Når vi lar akeleiene beholde noen av frøkapslene, sår de seg selv og sørger for at de ikke forsvinner fra hagen.
Vi har blå og rosa, og begge sprer seg like villig. Vil man bare ha dem der man selv bestemmer, må man enten klippe av frøkapslene så snart blomstene er gått i frø, eller man må luke med hard hand tidlig på våren når nye, selvsådde planter dukker opp over alt hvor det er en flekk med bar jord.
Vi lar nye planter stå og nyter blomstringen før vi eventuelt regulerer tilveksten ved fjerning, flytting - eller ved redusering av frøkapslene. Det er som regel nok å ta av.

Cerastium bierbersteinii
Sølvarven er det verre med.
Plantene er som navnet sier, "sølvfargede" og blomstene er snøhvite. Sølvarve er m.a.o. en dekokrativ plante både når den har og ikke har blomster, men den sprer seg voldsomt - både ved hjelp av rotskudd og frø.
Og ikke er den lett å begrense eller fjerne heller, for røttene har det til felles med kveke at det alltid sitter en del eller flere av rotsystemet igjen, og mer skal det ikke til før nye planter vokser opp.
Etter blomstring kan man uten skade rive av bladverket. Plantene dør ikke av den grunn, men utvikler nytt bladverk, og er man heldig kan man få en beskjeden blomstring nummer to som takk for strevet.
Sølvarven er nå avblomstret hos oss, og bare varmebølgen har rullet videre slik at det blir mulig å jobbe i hagen igjen, skal vi fjerne frøkapsler, og spa opp de plantene som på sitt imperialistiske vis har forsøkt å tilegne seg andre planters plass og jordsmonn.
Det gleder vi oss ikke til.
Vi må nemlig bl.a. rense opp blant Pink Grotendorstrosene hvor sølvarven ser ut til å like seg ekstra godt.
Og disse nellikkrosene sier tydelig i fra når noen trør dem for nær.
Men det er vel imidlertid ingen veg utenom, så det er bare i kaste seg ut i det.
Alternativet er at sølvarven overtar hele rosebedet, så derfor må vi nok til pers mellom tornene.