Pinnsvinbesøk i skumringen

Foto: Kow d.e. 23062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

"Hvis jeg stikker snuta inn her og gjemmer meg, er jeg trolig trygg for den plagsomme mannen som ikke kan la meg være i fred."

T.v. øverst og nederst: "Her var det noe interessant, men nå kommer den innpåslitne mannen med det svarte apparatet igjen. Det er best jeg skynder meg inn til naboen."

T.h. ovenfor: "Sånn, nå er jeg vel på trygg grunn, håper jeg, for her er ingen hjemme. Her kan jeg lete etter mat uten å bli plaget av den mannen som skal ta bilder hele tiden."

Hvem sier at pinnsvinet ikke er raskt?

Mens vi lesset av bilen etter St. Hans-besøket i Badeparken, kom et velvoksent pinnsvin ruslende på steinbelegningen i innkjørselen.

Men da jeg endelig fikk fram kameraet og forsøkte å komme i "skuddstilling", ble jeg oppdaget og pinnsvinet stakk snuta inn i beplatningen ved kantmuren og "gjemte" seg der.

Da jeg etter en tids tålmodig venting, la fra meg noe i garasjen, så det sitt snitt til å forlate gjemmestedet, og forsvinne inn i staudebedet.

Etter en stund kom det ut på den nederste plenen, men selv den mest forsiktige framlusking med kameraet parat, var ikke forsiktig nok.

Et par relativt mislykkede knips i halvmørket, så var jeg på ny oppdaget, og den hyggelige - men akk så sky - gjesten, søkte ly hos naboen.

Som ikke var hjemme. Så der fikk det spise i fred.

Lang, svart avføring

Jeg har en stund hatt mistanke om at pinnsvinet er kommet til oss igjen.

Lang, svart og ikke altfor tjukk avføring har et par ganger ligget på den nederste plenen.

Jeg er ingen ekspert på dyreekskrementer, men tror kanskje at det er pinnsvinet som har vært på ferde.

Nå håper jeg at det har familie med unger, og at det slår seg ned her.

Og at jeg ikke har skremt det bort for godt. Med min trang til å dokumentere - og glede familien og meg selv over - dets tilstedeværelse med bilder.

For pinnsvin er et "allright dyr".

Som alltid er velkomment hos oss.