Honningknoppurt (centaurea montana) er en frodig plante som tåler det meste.
Den formerer seg ved frø, slår rot og vokser til over alt hvor det er den minste antydning til jord.
Tilsynelatende uten å trenge tilførsel av vann. Selv på de tørreste og mest skrinne voksesteder. F. eks. mellom belegningssteinene i innkjørselen.
Honningknoppurt finnes i flere kulturformer. Bl. a. i forskjellige farger.
Holdes i sjakk
Honningknoppurt remonterer og blomstrer frodig på ny hvis plantene klippes helt ned etter blomstring.
Skal man begrense utbredelsen, bør man uansett fjerne flest mulig av de avblomstrede blomsterhodene før de får anledning til å sette frø.
Honningknoppurt har dessuten underjordiske teger. Det kan svare seg å plante den slik at den ikke har mulighet til å "krype" til steder i hagen hvor man ikke vil ha den.
4 kommentarer:
Det er noen stauder jeg angrer bittert på at jeg har sluppet inn i hagen. Honningknoppurten er en av de, den ble rene ugresset og ble tilslutt sprøyta med roundup.
Nå er det ajuga, campanula"Elisabeth" og en sort lamium jeg strever med å holde i sjakk. Akk ja, noen utfordringer skal en hobbygartner ha..
Ja, noen utfordringer skal man ha. Og hvem kan forutse alt? Men erfaring gjør gartneren klokere. Derfor skriver jeg fra tid til annen noen linjer om problemer og om hva man bør se opp med. Men det er jo mest glede, da.
Jeg fikk med meg denne etter et plantebytte i høst. Hadde den i potte inntil nylig, men til slutt bestemte jeg meg for å kastet den.
Sikkert lurt, selv om den er pen, men det er det jo annet som er også.
Denne har jeg faktisk "falt" litt for, så til neste år skal det såes Honningknoppurt! Men nå så jeg nettopp at Elsa angrer? Heldigvis har jeg et sted i hagen som er forholdsvis tørt og uten planter forøvrig. Der kan denne spre seg. Det er jo betraktelig mye bedre enn løvetann og tistler! Ha en fin helg!
Legg inn en kommentar