Vanlig alperose

Foto: Kow d.e. 10062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Vanlig alperose trenger sur jord og mye lys for å utvikle sine vakre blomster.

Etter at vi fjernet et stort grantre, har våre to Rhododendron catawbiense - også kalt vanlig alperose - begynt å blomstre.

Grantreet stod riktignok i bakkant, og bak en liten fjellskrent, men skygget åpenbart nok til at rhododendronbuskene ikke fant det bryet verdt å sette blomster.

Lysforholdene er nå betraktelig bedre. Noe plantene åpenbart setter pris på. Men paradoksalt nok springer blomstene helt nederst - bak bordet og stolene hvor det er mørkest - ut først. Nå er imidlertid samtlige knopper omsider sprunget ut.

Fjerne rester etter blomster?

I fjor fjernet vi blomsterrestene på omtrent halve den ene busken etter blomstring for å se om det påvirket blomstringen.

Resultatet er ikke åpenbart, men jeg tror jeg kan si at det er dannet flere nye knopper der restene etter blomstene ble fjernet.

Det stemmer med det deler av hagelitteraturen sier.

I år skal vi derfor fjerne restene etter alle blomstene.

Så å si like forhold, men ...

De to buskene står helt inntil hverandre. Og altså med en fjellvegg i bakkant. Den er kledd med klatrehortensia. Som har hovedrøttene i samme "surjordbrønnen" som rhodendronbuskene står i.

Jordsmonnet for begge alperosene er det samme. Vi fyller på med barnåler. Både fra naboens furuer i tomtedelet ved kjøkkenhagen, og granbar fra juletreet. Forhåpentlig gir det etter hvert god, sur jord.

Lysforholdene er også de samme. Stort sett.

Ved siden av den ene busken står det imidlertid et syrintre som filtrerer det mest intense sollyset og kaster litt skygge en kort stund før sola kommer rundt og når helt fram.

Mer skal det øyensynlig ikke til. For denne rhododendronbusken bærer betydelig færre blomster - og er noe seinere - enn nabobusken som står én meter unna.

Vi kan vel derfor trekke den konklusjon at "vanlig alperose" er usedvanlig lyshungrig.

Vil man ha blomster, må den settes på et sted med direkte sollys.

Rhodendronblomster i skyggen

Det er i grunnen litt overraskende.

Både på Risøbank ved Mandal og i Bergen - ja, andre steder også - har jeg sett meget omfangsrike rhododendronbeplantninger omgitt av store trær hvor selv de delene som befinner seg bakerst og får minst lys, har blomstret frodig. I enkelte tilfelle overdådig.

Det samme er tilfellet i hagen hos en av våre døtre.

Der er ulike rhododendron plantet sammen i en stor klynge slik at arter som blomstrer til ulike tider, avløser hverandre i en lang blomstringsorgie i forskjellige farger.

Slik er det, og slik var det før flere store trær, som kastet skygge over tomta, ble felt for et par-tre år siden.

Bra tilvekst

Etter å ha "sturet" i skyggen av grantreet i mange år, vokser våre to vanlige alperoser nå bra.

Trolig søker de enda mer lys. Og streber oppover.

At de setter langt flere bladknopper enn blomsterknopper oppfatter vi derfor ikke negativt.

Når buskene får de lysforholdene de ønsker, vil de forhåpentlig - og trolig - svare med enda flere blomster.

Og gjøre det enda mer behagelig å nyte en rolig stund etter dagens dont på sitteplassen ved inngangen.