Foto: Kow d.e. 16062010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Den nye, selvsådde, røde bondepeonen har valgt å stå skyggefullt, men blomstrer som sine aner på "fastsatt" dato.
Jeg liker planter med tradisjoner.
Bondepeonen (paeonia x festiva) er en slik plante. En vakker blomst - og plante - som i enkelte miljøer ufortrødent omtales som rose. Bonderose,er det også noen som sier.
Peon er en gammel kulturplante i Norge, og vår røde bondepeon er bærer av familietradisjoner fra min kones barndomshage hvor den - så å si uansett værforhold - blomstret på min svigerfars fødselsdag 16. juni.
Hvert år hadde min kone som ung jente, med en fyldig bukett røde peoner fra hagen til skoleavslutningen foran sommerferien.
Et par av de opprinnelige, tradisjonsbærende plantene i vårt staudebed har gått ut. Dessverre.
Men heldigvis sådde de seg selv og sikret etterslekten - og førte tradisjonen videre - før de ble borte.
Nå står de nye litt bortgjemt og skyggefullt - men på selvvalgt sted - bak busker og i trengsel hvor de må kjempe om næring, lys og oppmerksomhet med andre stauder.
I blandete rabatter bør peoner ha god plass og slippe å konkurrere med nære naboer, sier "Alt om hagen" (Idé-forlaget a/s, 1988) som også mener at jorda bør være dyp og næringsrik og holde godt på fuktigheten.
Alt sammen, dessverre, det stikk motsatte av hva som er tilfellet hos oss. Noe som ikke usannsynlig er årsaken til at de opprinnelige plantene har dødd ut.
De selvsådde, nye plantene får - trass i den ikke akkurat ideelle plasseringen - stå der de har valgt å stå. Hvis peoner uroes med flytting, kan det gå mange år før de blomstrer igjen. Kanskje 8-10 år sier hagelitteraturen. Så lenge har imidlertid vi aldri måttet vente. Men lang kan ventetiden bli for en utålmodig hobbygartner.
Dødd ut har ikke de hvite eller lett rosa bondepeonene. De representerer imidlertid en helt annen familietradisjon. Dem skal jeg derfor komme tilbake til.
Se også tidligere innlegg:
Sjenert bondepion og Peoner med familietradisjon
1 kommentar:
Veldig koselig. De er nydelige - og jeg har selv to røde typer, en opprinnelig fra gården her vi bor og en fra min oldemors hage i Langesund. Den fikk jeg grave opp av den nye huseieren :) Det er hyggelig. De er helt sikkert 100 år begge to. Bondepion tror jeg heter bondepion, fordi den også ble brukt hos bønder, som ikke hadde tid til hagestell. Jeg har også erfart at flytting av pioner slett ikke tar mange år før de blomstrer igjen. Jeg har hatt kontakt med pionmannen - pionhagen.no og han kan pioner. Takk for titten. H.
Legg inn en kommentar