Pepperrot i hagen og maten

Foto: Kow d.e. 24062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Pepperrot synes å være en neglisjert urt - eller aller helst er det vel en grønnsak - i norske kjøkkenhager og i det norske kjøkken. Hos oss er pepperrota nabo med rabarbraen. Et naboskap som fungerer bra.

Har du lyst på pepperrot i hagen?
Da skaffer du deg bare en rot - eller en bit av en rot, en såkalt rottæge - pusser den fri for smårøtter og putter den i jorda. Og vips kan du gå i kjøkkenhagen - eller hvor du foretrekker å ha den - og hente fersk pepperrot.
Problemet er ikke å få den til å gro, men å begrense den.
Du bør derfor sette den slik at den ikke får mulighetet til spre seg og fortrenge naboene.
Men den trenger dyp jord for å komme til sin rett. Så den bør nok plantes på friland.

Smakstilsetning
Pepperrot (cochlearia armoracia eller armoracia rusticana) er ingen knaskegrønnsak. Til det er den for markant og sterk i smaken.
Men revet i passende mengde gir den en frisk og appetittvekkende smak til pisket krem eller rømme som begge deler fungerer utmerket som tilsetning til fisk eller kjøtt. Eller til kabaret på grunnlag av aspic og i potetsalat.
Eller til sauser eller hva du nå enn skulle foretrekke. F. eks. pepperrotsmør.
Pepperrot er tradisjonelt også brukt som smakstilsetning ved hermetisering av pickles og rødbeter.
NB: Når mengden av pepperot skal bestemmes, må en ta i betraktning at smaken ikke kommer umiddelbart i kalde sauser. Pepperrotkrem og liknende bør stå en stund for at smaksstoffene i røttene skal få mulighet til å gå over i kremen eller rømmen. I kokt saus blir det selvfølgelig annerledes.
Som i alle annen matlaging, gjelder det å smake seg fram.
Kokker og amatørkokker med mot til å prøve noe nytt og til å utvikle matlagingen, kan trolig få mye mer ut av denne smaks- og C-vitaminbomben enn tradisjonen tilsier.

Gjør det enkelt
En av grunnene til at pepperrot ikke dyrkes og brukes i noen særlig grad i Norge, kan være den omstendelige behandlingen som tilrås i gammel hagelitteratur.
La meg derfor slå fast at man ikke trenger å ta opp pepperrøttene om høsten for å oppbevare dem i sand vinteren over for så å plante dem ut på ny neste vår.
Pepperrot er en hardfør plante som tåler norsk vinter.
Og rotdeler som man vil ha tilgjengelig i løpet av vinteren, kan man fryse ned, ta fram, bruke av, og fryse ned igjen.
Eller man kan fryse ned passende mengder revet rot.
Pepperrot tåler det meste uten å miste den særegne, gode, sterke smaken.
Og den stiller ikke store krav til jordsmonnet. Uansett hva hagelitteraturen sier. Takket være sin enorme vekstkraft, tar den seg til rette der den kommer. Også i relativt stiv leirjord. Selv om muldrik, feit jord gir større utfoldelsesmulighet så vel i dybden som i bredden.
Mitt råd er at man gjør stellet av plantene minst mulig arbeidskrevende, og ikke lar gamle forestillinger skremme en fra å ta inn i hagen - en ekspansiv, men nyttig og god - gammel kulturplante som bør bli like mye brukt hos oss som i Sverige.
Og i andre land med avansert matkultur.

Hjelper mot det meste
Som de fleste gamle urter og kjøkkenhagevekster har pepperrot undergjørende virkning.
I alle fall mente mange det.
Den skulle hjelpe mot det meste.
Som omslag eller salve skal den kurere frostskader, innsektsbitt, stive ledd og muskelsmerter. Vil du prøve dette, så legg gasbind eller noe liknende mellom. Pepperrot direkte på huden kan bli i sterkeste laget.
Ellers stimulerer pepperrot fordøyelsen. Og virker desinfiserende.
Hevdes det.
Og så er den altså stappfull av C-vitamin.

God appetitt! Og god helse!

Se også tidligere omtale av pepperrot: http://hagekroken.blogspot.com/2008/09/pepperrot.html