Brennende kjærlighet (Lychnis)

Foto: Kow d.e. 100708 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Brennende kjærlighet eller Kjærlighetsblomst er et fargesterkt blikkfang i staudebedet.

Det er med "Brennende kjærlighet" som med "Keiserkrone", folk bruker navnet på de forskjelligste planter.
Den første gangen jeg kom opp i diskusjon om navnet, var tidlig på 1960-tallet. En hyggelig, blomsterinteressert nabo på Refsnes på Jeløya, gav meg en "Hestemynte" og insisterte på at det var "Brennende kjærlighet".
Hestemyntener en fin hageplante. Den er både vakker og nyttig og dufter godt ved berøring, men noen "Brennende kjærlighet" eller Kjærlighetsplante" er den ikke.
Det er derimot Lychnis eller Caryophyllaceae som utgjør et sterkt fargeinnslag i staudebedet. Vår utgave som trolig er en "Lychnis Haageana", er omlag meteren høy, og "strantete". Selv om den p.g.a. så vel høyden som tendensen til å legge seg ned, bør plantes bakerst i bedet slik at den har noe å støtte seg til, bør den bindes opp eller få et stativ å vokse i.
Først da holder den seg oppreist og kneiser med de fargesterke, skarlagensrøde blomstene til glede for både hageeieren og forbipasserende.
I følge Norsk Hageleksikon bør Lychnis få mye sol, men vår plante står relativt skyggefullt til. Likevel blomstrer den villig.
Lar man frøkapslene sitte på, er det meget stor sannsynlighet for at planta sår seg selv.