Foto: Kow d.e. ©Klikk på bildene for å se større versjon
Hva dette er? Moderne kunst? Eller installasjoner, som det kalles? Nei, det er utslag av fortvilte forsøk på å holde grevlingen vekk fra plenen.
Slik ser det ut når grevlingen får boltre seg. "Se på grevlingen som en venn og nyt at du har en interessant og spennende venn i hagen," sier romantikerne. Venn? 
Slik har vi hatt det i flere somre. Gjerdet skal verne roser og stemor mot rådyrenes glupske appetitt. Ikke akkurat vakkert. Og ikke helt effektivt heller.
Den som bygger i skogkanten, må regne med at naturen setter seg til motverge. Og med et visst dyreliv. Men det må være måte på.
I flere år har rådyr og grevling gjort hva de kan for å ødelegge hagegleden for oss. Grevlingen har "frest" opp plenen. Gang på gang på gang. Og rådyrene har beitet ned roser og blomsterplanter.
Og snilene har hjulpet til så godt de formår, og det er ikke lite, men det skal vi komme tilbake til.
Problemene som grevlingen skapte var uutholdelige, men så grep viltnemnda inn. For første gang på flere år, kan vi nå bruke tiden til mer meningsfulle sysler enn å tette hull etter grevlingens herjinger.
Og rådyrene har - som vi har nevnt annet steds -ikke vist seg på en stund. Vi slipper derfor å sette opp gjerdeelementer, hagemøbler og annet for å hindre at de spiser de gule rosene, stemorsblomstene - og det de ellers måtte ønske å smake på akkurat i øyeblikket.
Og så har vi maurene. Som undergraver steinbelegget i innkjørselen og på gårdsplassen, men i likhet med snilene er også de verdt en egen omtale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar