Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Den gule gyvelen lyser godt opp på toppen av skråningen. Den mindre litt nedenfor er en grein fra samme rot som har søkt seg nedover i bedet - kanskje for å finne luft og lys da furua tronet midt i planta.
Gyvelen ytterst til venstre er en avlegger - en selvstendig plante som dukket opp for flere år siden etter at den opprinnelige planta ble brukket ned og delvis ødelagt av snøen. En av greinene ble liggende under jorda og slo rot.
Blomstene på gyvelen sitter tett i tett og utgjør et gedigent matfat for bier og humler - og kanskje for andre insekter også for hva vi vet.
Gyvlene (Cytisus scoparius) er praktfulle i år.
De har i noen år stått skyggen av en furu som var blitt stadig større. Nå er furua borte. Det kan kanskje forklare hvorfor gyvelen er spesielt flott og blomsterrik denne våren.
Tåler lite kulde
Da furua ble felt, kom det til syne to store gyvelgreiner som var døde. Kanskje har de ikke tålt furutreets påtrengende naboskap, eller kanskje har de i årenes løp bukket under for frosten. Gyvel er nemlig ømfintlig for frost. Ved sterk kulde og barfrost fryser de ofte bort. Flere greiner har frosset bort på våre planter tidligere.
"Svartelistet"
På tross av denne ømfintligheten har Artsdatabanken i vinterlandet Norge "svartelistet" gyvel og klassifisert den som en vekst som utgjør "svært høy risiko" p.g.a. stort invasjonspotensial og "store økologiske effekter".
På den ene siden har gyvel altså i følge Artsdatabanken, stort invasjonspotensial. På den andre siden fryser den ofte ihjel i norske vintre. Her ser det ut til å være noe som svikter i logikken. Hvis gyvel har vansker med å klare norske vintre, skulle en tro at dette ville redusere invasjonspotensialet og begrense eventuelle negative "økologiske effekter".
Hvor er den forvillet?
I sitt snart 85-årige liv har "familiens gartner"ennå
ikke sett gyvel som har spredd seg i naturen. Han hevder ikke at det
ikke kan ha skjedd, men lurer på hvorfor han som har bodd på flere
steder på Østlandet, og vandret så mye i naturen, ikke har sett noe til
resultatet av det store invasjonspotensialet i et område hvor gyvel er
en ganske vanlig prydbuske i private hager.
Matfat for humler og bier
Humler og bier får stadig større problemer med å skaffe seg mat i velfriserte hager og nedsprøytede landbruksarealer. Gyvel er en viktig matkilde for såvel bier og humler som andre insekter. Sommerfuglene viser tydelig at de liker den. Så lenge den holdes inenfor hagens grenser, gjør den derfor formodentlig større nytte enn skade.
Spredning av kulturplanter til naturen bør enhver hageeier alltid bestrebe seg på å unngå!
Og er det slik at spredningen til naturen mest forekommer i deler av Norge der vinteren ikke er så kald og hard som hos oss på Østlandet, hvorfor skal da vi unnlate å glede både mennesker og insekter med gyvel i hagene?
"Familiens gartner" som er meget opptatt av bier og humler, konstaterer i alle fall at de representantene for disse insektartene som frekventerer vår hage, er fornøyd med den gule blomsterprakten.
Og: Er biene og humlene fornøyde, er "familiens gartner" fornøyd.
Giftig
Så får han heller passe på at gyvelbelgene som dannes om høsten, ikke kommer på avveie! Ikke bare for å hindre uønsket spredning, men mest fordi gyvel er klassifisert som giftig.
Hvor giftig den er og hvem den er giftig for, kan diskuteres.
Barn bør imidlertid læres opp til ikke å putte deler av gyvelplanta i munnen. Her stiller gyvel i samme klasse som liljekonvall, og en rekke andre av hagens mange mest brukte planter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar