Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Dette er et epletre, sier ekspertisen på nettestedet "Spør en biolog". Men hvor kom det fra? Er det en ny gave fra fuglene?
Er det epletre, blir det vel en del sure frukter av alle disse blomstene? Men er vi heldige kan det bli spiselige epler. Her råder arvelæren - og tilfeldighetene!
Er det "villapal" eller "hageeple"? Viser eplene seg å være uspiselige, har vi i alle fått et praktfullt, vårblomstrende prydtre. Blomsterfloret er det ikke noe å utsette på.
I hagen dukker det stadig opp vekster som vi ikke har plantet der.
Det gjelder f. eks. invaderende sibirlønn, "svartelistet" bulkemispel - og andre mispelarter! - fra nærliggende hager. Men også stauder. Plutselig er de der, uten at "familiens gartner" har løftet en finger - eller trukket betalingskortet.
Fuglene?
"Familiens gartner" mener at det primært må være fuglene som bidrar til spredningen. Spesielt busker med fristende bær, tror han fuglene sprer ved å spise på ett sted og deretter "så" ferdig gjødslet på et annet.
Men også vinden har mye å svare for. Trær og busker med "neser" - som f.eks. sibirlønn - og planter med fnokk, sprer seg med vinden. Og vind har vi mye av her på våre kanter.
Men eple har verken bær, "neser" eller fnokk, så her har nok våre bevingede venner sin del av ansvaret.
Eplefrø - altså eple-"steiner" - kan i teorien mange slags dyr og insekter ha spredd. Men vårt nyerhvervede epletre, har vokst opp der de høye bulkemisplene sto.
"Familiens gartner" heller til den teori at en fugl - kanskje en skjære eller trost, for ikke å si en sidensvans - har sittet i bulkemispelbuska og spist av dens fristende røde bær, og at denne rikholdige kosten har blitt så påtrengende at fuglen har måttet gjøre plass ved å skite ut noe av det den hadde fra før.
Sure eller gode?
Frøsådde epletrær blir sjelden "edle".
Skal man få gode "spise-epler", må man nok pode inn greiner fra epletrær som bærer slik frukt som man vil ha.
Men man kan være heldig. Det beror på hvilke arveegenskaper det tilfeldige frøet bærer og formidler videre til treet og dets frukt.
Det blir som et lotteri. Vinnersjansene er minimale. Vi venter oss derfor ikke store, velsmakende epler på vårt nyervervede tre.
Men også sure og bitre epler kan brukes. Man kan f.eks. koke mos og marmelade på dem, eller bruke dem som tilsetning i syltetøy og marmelade hvor andre bær eller frukter utgjør hovedingrediensen, slik man gjør med kvede
Spennende
Nå venter vi i spenning på hva slags frukt vår nye apal vil gi oss en gang ut på høsten.
"Haging" er ikke kjedelig for den som har øye for overraskelser og eksperimenter!
Og som har spandable fugler som frekventerer hagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar