Klokkebuskene imponerer

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

De to gamle klokkebuskene blomstrer som aldri før. De blomstrer også på greiner som ser "tørre og døde" ut.

 

 

Klokkeformede blomster i vakre "duse" farger. Et blikkfang i hagen.

 

 

En hagedyrker har mye han - eller hun! - skal ha gjort, men man rekker ikke alt. 

 

Heldigvis!  

 

Ser dødt ut, men ...

Klokkebuskene så tørre og skrantne ut, og vi hadde planer om å beskjære dem relativt kraftig for om mulig å stimulere til fornyelse, lengre liv og mer overdådig blomstring.

 

Det rakk vi imidlertid ikke. Og godt er det, ser det ut som. For de to gamle klokkebuskene blomstrer i år rikere enn nesten noen gang tidligere.

 

De to klokkebuskene - eller weigelabuskene - ble plantet på midten av 1980-tallet. De har m.a.o. stått på samme plass og gledet oss med sitt vakre, overdådige blomsterflor i snart 40 år.

 

Forsiktig forynget

Noen stammer og kvister dør og tørker ut hvert år, men blomsterfloret har ikke avtatt - selv om det kan variere noe fra år til år.

 

Det er vanskelig å beskjære weigela. Greiner og kvister som ser tørre ut, viser seg å være friske nok til å bære både blader og blomster bare de får tid på seg. Hard tilbakeskjæring høst eller vår sikrer kanskje tilvekst, men fjerner samtidig mye av neste års eller årets blomstring.

"Familiens gartner" har derfor i årenes løp foretatt en forsiktig årlig tilbakeskjæring etter 2. blomstring, for å sikre rik blomstring påfølgende år.

Står lyst, men ikke lunt

For å blomstre rikt, skal weigela ha mye sol og lys. Det får våre to busker der de står ytterst på plenen med utsyn utover Oslofjorden.
 

Men de skal stå lunt. Og det gjør de ikke! Skjønt, lunere nå enn da de ble plantet i det forrige århundre.

 

Da sto de helt aleine der ute på "pynten", mens de nå har fått naboer som dekker rotpartiet og tar noe av for vinden - eller la oss være ærlige og kalle det snoen - som står inn fra fjorden.

 

Weigela skal beskjæres etter blomstring.
 

Blomstrer gjerne to ganger

Men det gjelder å passe på. Går man for raskt fram, kan man miste en blomstring.

Etter første blomstring i juni-juli, tar klokkebuskene gjerne en pause, før de kommer med en ny blomstring i august-september.

Denne 2. blomstringen er ofte noe mer beskjeden enn den første, men vel verdt å vente på.
Beskjærer man etter første blomstring, står man i fare for å miste blomstring nummer to.

Det fins flere innlegg om weigelaene på denne bloggen.

Her er lenker til noen av artiklene: 

http://hagekroken.blogspot.com/2009/06/weigelaen-overgar-seg-selv.html ,
http://hagekroken.blogspot.com/2009/06/klokkeblomst.html ,
http://hagekroken.blogspot.com/2010/06/weigelaen-klarte-fimbulvinteren-bra.html

Søker man imidlertid i søkefeltet øverst til venstre på forsiden av bloggen med søkeordene weigela eller klokkebusk, finner man flere innlegg om samme emne.