Stresset "gartner"

Foto: Kow d.e. 04062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vi har kalt den sølvarve, men er det kanskje den bannlyste filtarven vi har? Den skal uansett få blomstre ferdig før det blir ryddet i bedene der den ubeskjedent forsøker å overta herredømmet.

"Gartneren" i familien er stressa om dagen.
Det er så mye som skal gjøres. Og så mye som skulle vært gjort, men som tiden har løpt i fra.

Høy skulederføring
M.a.o. viktige gjøremål som "gartneren" ikke har rukket.
Ikke rart at han har høy skulderføring, stive nakkemuskler og umiskjennelig tendens til stressbetinget svimmelhet.
F. eks. skulle han ha fortsatt arbeidet med å rydde i skråningen langs innkjørselen.
Mange dyptgående og gjenstridige røtter av ulvespirea er fjernet, men jobben er ikke gjort, og nå er arbeidet stanset opp.

Blomstring først
Det har sølvarven (cerastium bierbersteinii) sørget for. Den blomstrer så vakkert der vi skal til med spaden, at "gartneren" ikke har hjerte til å herje der før årets blomstring er over.
Resultatet er at ikke bare får ulvespireaen sjanse til å vokse og spre sine rotstengler utover i alle retninger, men at pink Grootendorst-rosene produserer lange, ømfintlige skudd som lett ødelegges når ryddearbeidet omsider kommer i gang igjen.
Så ideelt sett burde vi brøytet og spadd oss videre med det samme. Men det har "gartneren" altså ikke hjerte til.

Sølvarve, eller ...?
Arven er ikke så nøye på hvordan den farer fram. Og på hvem den undetrykker. Det har også ildkveden fått merke. Arven har klatret opp på kvedeplantene og henger akkurat nå som brudeslør på de taggete greinene.
Også kveden venter utålmodig på å bli kvitt sin sølvfargede, hvitblomstrende plageånd.
Er det forresten sølvarve vi har? Eller er det den bannlyste filtarven (cerastium tomentosum)som opptrer under påtatt navn i vår hage?
Men det blir altså uansett ikke gjort noe før arven har blomstret fra seg. Om 14 dager eller så. Inntil da er den fredet.
Samme hva den heter.

Kommer an på været
Men så kommer "gartneren" fryktelig tilbake.
Hvis det bare blir vær til å jobbe i.
For "gartneren" sier som jenta som skulle gifte seg: "Det kommer an på været."
Ikke stekende sol. Og ikke regn. Men lett overskyede dager med svalende vind fra sjøen.
Da er "gartneren" i sitt ess. Da skal bedet bli gjort ferdig.
Nyplanting av rosespirea der ulvespireaen har måttet gi tapt for saks og spade , har imidlertid tiden under enhver omstendighet løpt i fra.
Rosespireaplantene som har sådd seg og blitt store og kraftige i staudebedet, får stå der de står så lenge.
Flytte dem får vi gjøre til høsten. Hvis vi rekker det.
Det er best å ikke love noe for sikkert.