Mulch

Foto: Kow d.e. 12062013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Det mørke mellom bringebærbuskene er gressavklipp brukt som mulch for å holde ugress borte, bevare råmen i jorda og gi plantene næring.

Når jeg klipper plenene, bruker jeg store deler av avklippet som mulch.
Det bidrar til å holde på væten i jorda, holde ugress borte, og etter hvert som det brytes ned og råtner, gir det jorda kjærkomne tilskudd av næringsstoffer.
Mulch er en effektiv jordforbedrer.

Næring og fuktighet
Mest bruker jeg avklippet som mulch mellom bringebærbuskene.
Der har den som oppgave å holde hvitveisen og annet ugress i sjakk og spare gartneren for luking og vanning.
Bringebærene våre har hard konkurranse om næringen.
I nærheten er det en stor bjørk og et stort bartre som sender sine grådige røtter inn i bringebærlandet og forsyner seg slik at det blir lite fuktighet og næring igjen til bringebærene.
Lag med avklipt gress på jorda gir de grunne røttene til bringebærene en noe større sjanse til å skaffe seg den fuktigheten og næringen plantene trenger for å vokse og for å frambringe bær.

Aviser
Tidligere la vi aviser i bløt før vi la dem ut over bakken med godt omfar slik at ugresset - spesielt hvitveisen - ikke skulle kunne arbeide seg opp mellom "skjøtene".
De siste par årene har vi ikke hatt tid og overskudd til en såpass arbeidskrevende operasjon.
Nå sprer vi bare plenavklippet i relativt tjukt lag mellom plantene.
Det virker det også.
Både som næringstilskudd - og brems på den særdeles livsdugelige hvitveisen.

Luke først
Skal man bruke mulch i blomsterbed og mellom f.eks. grønnsaker, bør man først fjerne ugresset der mulchen skal legges.
Frøugras bør ikke få sjansen til å utvikle seg og levere nye frø i ly av mulchen.
Og skal mulchingen ha noen funksjon, bør laget minst være 5-6 cm tjukt - gjerne mer.

Kaster og kjøper
Vi leverer en del hageavfall i kommunens mottaksgrop.
Der ligger det ofte store mengder gressavklipp.
Det er trolig levert av hageeiere som etter å ha kastet gresset, investerer store beløp i dekkbark og annet organinisk og uorganisk dekkmateriale.
Selv er vi tilhengere av kokebokforfatteren Hanna Winsnes' filosofi: Man tager hvad man haver.
Avklipt gress er det beste mulchmaterialet man kan bruke.

Ugress i mulchen
Skal man unngå å gjøre vondt verre og spre ugress med gressavklippet, må man "luke" plenen før man slår den.
I praksis betyr det å fjerne løvetann-blomster og annet frøugress som man ikke vil ha der man mulcher.
Bladverket til løvetann råtner og sprer ikke planta, men før vi klipper, tar vi likevel en runde med "hagekniven" og tar opp alle løvetann vi ser.
Da er vi sikre på å ikke få med blomster og frø - og plenen blir penere når den er klipt.

Høstens blader
Om høsten hender det at vi kjører gressklipperen gjennom haugene med løv som er falt av trærne.
Oppsamleren på gressklipper blir da fylt med grovhakket organisk materiale som vi tømmer i bedene og jevner ut mellom plantene som skal overvintre.
Det holder ugress borte, og - det forestiller vi oss i alle fall - hjelper mot frost og tele før plantene får vent seg til vintertemperaturer og andre vinterforhold.
Og så råtner det og gir jorda - og dermed plantene - næring.

Sykdom
Vi har noen planter - f.eks. sibirkornell - som er befengte med sopp.
Løvet fra slike - eller andre planter som vi er usikre på - blir ikke malt opp og brukt til mulch!
Det blir rakt sammen og fraktet til kommunens mottaksstasjon der det blir kompostert i en gjeringsprosess som utvikler så sterk varme at sopp og andre uønskede "smittestoffer" blir uskadeliggjort.
Ellers burde slikt materiale vært destruert.
Men hvordan gjør man det?
Bål og bråtebrann er jo ikke god tone lenger.
Ja, det er vel til og med forbudt på våre kanter, så vidt vi vet.
I alle fall ville nok ikke asmatiske naboer, sette pris på sur røyk fra bål hvor sykt løv brennes.

Sniler og snegler
Det synes å være en vedtatt sannhet blant hageentusiaster at mulching gir ideelle forhold for sniler og snegler.
Jeg har også trodd det.
Erfaringene gir imidlertid et noe mer nyansert bilde.
Det er forbausende få sniler - ofte ingen - i det gressavklippet jeg bruker til mulch og i de lagene jeg legger i kaldkomposten.
Selv etter at det har regnet, er det oftest langt mellom snilene.
Og finner jeg noen, blir de straks klipt i hjel.
Derimot er det ofte hagesnegler med hus der.
Dem plukker jeg som bær, legger på egnede steder på bakken, og tråkker i hjel.
Hagesneglene gjør like stor skade som de store snilene - f.eks. de brune skogsnilene.
Og hos oss er det myriader av dem - ikke bare i mulchen.
Mulchen fungerer som fine sneglefeller.