Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
08.06.2013: De to rododendronbuskene ved trappa har til sammen mer enn 70 blomster. Slik så de ut da de stod i knopp for en snau uke siden.
12.06.2013: Og slik så de ut da de stod i full blomst fire dager senere.
Da jeg anla den opphøyde hellelagte sitteplassen nær inngangsdøra, laget jeg samtidig et avlangt surjordsbed.
Bedet er ikke stort og ikke dypt.
Det er avgrenset av en fjellskrent i bakkant og en betongkant mot sitteplassen.
Fjellet skrår mot huset og begrenser dybden.
Mer lys, flere blomster
I det smale grunne bedet, satte jeg to rododendron.
To ganske ordinære catawbiense av etter eller annet slag.
Som lenge hadde beskjeden tilvekst hvert år, men som aldri blomstret.
Trolig stod de for mørkt.
Da vi felte et stort, dominerende grantre som stod bak fjellskrenten og hindret sola i å slippe til, ble det mer fart i sakene.
Med de bedrede lysforholdene, vokste buskene raskt og satte blomsterknopper som økte i antall år for år.
Så rikt som i år, har de aldri blomstret.
Barnåler
Jorda de står i, er sur nok, men ikke dyp.
Aldri så lite dypere blir den etter hvert, for vi fyller stadig barnåler på toppen.
Barnåler fra skogdelen av tomta - og barnåler fra juletreet.
Når juletreet høstes, klipper vi det opp.
Stamme, greiner og kvister fyrer vi med, og barnålene tømmer vi i rododendronbedet uten at de er kompostert og formuldet først.
Slik bevarer vi surheten som rododendronbuskene åpenbart setter pris på.
Og buskene ser så avgjort ikke ut til å ta skade av at barnålene sikkert forbruker både surstoff og kvelstoff når de råtner.
Frysevæske
Mange planter blomstrer rikest når de har det litt "vondt".
Da sikrer de overlevelsene ved å blomstre og sette frø.
Dette er nok likevel ikke forklaringen på at rododendronbuskene blomstrer så rikt etter den harde vinteren med barfrost, kulde og sur vind.
Rododendron setter både vekst- og blomsterknopper på høsten - altså før vinter og kulde setter inn.
På catawbiense, som er vintergrønn, overvintrer knoppene sammen med bladene.
Man skulle tro at dette ville gjøre dem spesielt ømtålelige for frost, men vintergrønne rododendron utvikler sin egen frostvæske som hindrer frosten i å sprenge celleveggene.
På kalde vinterdager ser bladene slappe og nesten visne ut, men når temperaturen stiger, stiger også sevjene, og bladene får tilbake sin saftspente friskhet.
Et lite naturens mirakel.
1 kommentar:
Utfordringen med rhododendron utendørs er at de trenger mye vann straks sola begynner å skinne om våren - mens jorda ennå er fryst.
Det finnes en frostvæske som ikke er giftig (monopropylenglykol?) og som holder vannrør og kraner åpne i frost og ikke er giftig for mennekser, dyr eller planter. Selges typisk av båtutstyrsbutikker.
Vet du om dette har vært prøvet som tiløblandinmg i vannet av rhododondron for å holde dem og jorda frostfri i kulde?
Legg inn en kommentar