Klikk på bildene for å se større versjon
Oregano-plantene i steinbedet på nedre plen har klart vinteren godt.
Sitronmelisse-plantene i urtebedene er døde alle som en. I steinbedet på nedre plen står det imidlertid en frodig, fin plante som vi ikke en gang visste om.
Hagen vår er delt i "etasjer".
På øverste nivå er det prydbusker, plen, bærbusker og terasse.
Og bak husets nordvegg er det urtehage.
Fra øverste nivå er det beplantet skråning ned til innkjørselen.
På sørsiden av innkjørselen er det staudebed, og fra dette er det en mindre skråning ned til nedre plen.
Værhardt
På øverste nivå er det værhardt.
Prydbuskene som hos oss ikke står på rekke og rad som hekk, men i spredte grupper langs kanten, tar imidlertid i noen grad av for vinden som står inn fjorden fra sør.
Nordavinden dempes av naboens tettvokste dvergfuruer.
Kjøkkenhagen mellom furuhekken og husets nordvegg, burde ligge lunt til.
Døde krydderurter
Trass i den skjermende beplantningen og at huset tar av for vinden, har flere av urtene i urtehagen frosset.
Alle sitronmelisse-plantene er døde.
Det samme er de timian-plantene vi hadde flyttet fra gangstien i hagen og inn i urtebedet.
De som vokser mellom hellene ute ved plenen, har imidlertid klart seg.
Oregano-planter har vi hovedsaklig i steinbedet på nedre plen.
De tre-fire plantene vi hadde satt i urtebedet, er døde - alle som en.
To av de tre løpstikkene har imidlertid overlevd.
Kanskje også den tredje - men den "sturer".
I en sementring har vi hatt forskjellige myntesorter som har slåss om plassen.
Nå er det rikelig med plass.
Det kan se ut som det bare er én myntesort igjen.
Hvilken vet jeg ikke.
Bladene er "ruglete", så det er kanskje krusmynte.
Overlevd
Oregano-plantene i steinbedet ved nedre plen har nok hatt et mer beskyttet miljø enn sine slektninger høyere oppe i hagen.
De har åpenbart ikke lidd noen skade.
Sammen med dem står også en kraftig, mørk grønn sitronmelisse.
Jeg har ikke satt den der, så hvordan den har kommet dit, er en gåte.
Men hyggelig er det, for sitronmelisse - eller hjärtansfröjd som svenskene så poetisk sier - er en anvendelig urt som vi bruker til grønne salater, til bløtkakepynt sammen med jordbær og - ikke minst - til te.
La naturen selv bestemme
I løpet av den menneskealderen vi har drevet hagebruk, har vi lært at vi ikke alltid skal flytte på vekster som har valgt å slå seg ned et bestemt sted.
Hvis en plante etablerer seg, overlever og utvikler seg på en bestemt plass, betyr det formodentlig at den finner det den trenger og trives akkurat der.
Da er det dumt å utsette den for unødvendige påkjenninger ved å flytte den.
Den selv-etablerte sitronmelissen skal derfor få stå i steinbedet på nedre plen.
Bedre med en levende sitronmelisse i steinbedet, enn en død i urtehagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar