Klikk på bildene for å se større versjon
Plassert i sola vokser reddikene med rekordfart. Pastinakk-plantene i den andre halvdelen har det ikke fullt så travelt.
Fine, fristende reddiker. Som det framgår av bildet, er det også andre enn gartneren og hans familie som setter pris på dem.
Det ble ikke noe greie på reddikene i kjøkkenhagen på nordsiden av huset.
Det ble for mørkt - og for mange sniler og snegler som beitet på de spede skuddene.
I år har vi flyttet kjøkkenhagen fram i lyset.
På terrassen står store plastdunker på rekke og rad.
I en av dem deler pastinakk og reddikker plassen.
Lett, porøs jord
I kjøkkenhagedunken kommer reddikkene til sin rett.
Jorda er en blanding av innkjøpt hagejord og kugjødselkompost.
I kjøkkenhagen på nordsiden av huset er det for mye leire i jorda til at reddikkene får utviklet omfangsrike "knoller".
Det gjelder både røde og runde "sommerreddiker" og avlange "vinterreddiker".
Uansett forventet fasong, blir de for det meste til lange trådtynne misfostre som ikke smaker noe og ikke kan brukes til noen ting.
I den lette porøse jorda i kjøkkenhagedunken, derimot, vokser reddikene som de skal, og utvikler fine oppsvulmede røtter med frisk smak av sennepsolje.
Sommer
Reddik er en gammel kulturplante.
Også i norske hager.
For en som er vokst opp i en familie med hage, smaker reddikk sommer.
I mitt barndomshjem ble reddikene - så vidt jeg kan huske - ikke brukt i matlagningen.
Reddiker var knaskerøtter.
Man tok dem opp, tørket av dem i gresset eller skylte dem i kaldt vann, og spiste dem.
Noen ganger brukte vi dem på goudaost.
I tillegg til nøkkelost var det den gule osten som fantes på kjøkkenbordet da jeg var gutt.
Egenproduserte best
I dag er anvendelsesmulighetene større.
I tillegg til å bli spist som knaskerøtter, eller som tilbehør til ost, kan reddikene spises med dipp eller lett kokte til kjøtt eller fisk.
I våre dager er reddiker ikke lenger forbeholdt sommerbordet.
Reddiker produseres - eller importeres - hele året.
Noe av stasen, er derfor kanskje forsvunnet.
Jeg vil på ingen måte advare mot reddiker som er i handelen.
Enten de selges om sommeren - eller ellers i året.
Smaken av en frisk, fersk reddikk fra egen hage, dratt opp og umiddelbart rengjort og spist, er imidlertid langt bedre enn langreiste - og kanskje genmanipulerte - reddiker som holder seg i det uendelige.
Dyrk derfor sjøl.
I hagen eller på verandaen.
Sunt og ikke fetende
Reddiker er ingen kaloribombe.
De inneholder mye vann, minimalt med karbohydrater og nesten ikke stivelse og fett.
Derimot innholder de en rekke vitaminer - f.eks. C-vitaminer - samt nyttige stoffer som kalsium, jern, natrium, kalium, magnesium, sink, selen, kopper og fosfor.
Hevder i alle fall de som skal ha greie på sånt.
Frisk og godt er det i alle fall.
Dessuten smaker de - som sagt - sommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar