Foto: Kow d.e. 28052013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Vårvortemelken er hardfør og nøysom. Denne har valgt å vokse i den smale sprekken mellom Lecablokkene og steinbelegningen.
Vårvortemelken (euphorbia polycroma) har åpenbart ikke tatt skade av kuldegrader og barfrost.
Vi har flere planter.
Noen har sådd seg på egen hånd, og altså sjøl valgt hvor de vil stå.
Ved siden av uvanlig hardførhet, er kanskje det noe av grunnen til at de har klart seg så godt.
Med de blekgule, i noen tilfelle nesten grønne, blomstene pynter vårvortemelken vårhagen før blomsterfloret for allvor setter inn.
Den har derfor ikke mange konkurrenter.
Og de fleste av dem, er gule de også - bortsett fra noen scilla og perleblomster som gjør hagen "svensk" i en overgangsperiode.
Vårvortemelken kan være dekorativ selv etter at den har blomstret fra seg.
I alle fall på noen planter får bladene fine farger utover sommeren og om høsten.
Det er kanskje derfor den har fått navnet polycroma som vel betyr mangefarget.
De nederste bladene visner imidlertid slik at stenglene blir stående med brune blader eller nakne og ribbete.
De kan derfor lønne seg å sette vårvortemelken litt inne i bedet, slik at nye planter som kommer til, dekker de bare stilkene.
Noen betrakter vårvortemelken som ugras.
Den hvite plantesafta skal etter sigende være giftig, og kan irritere huden.
At den - slik plantenavnet antyder - kan fjerne vorter, er vel mer tvilsomt.
Altfor mange fjerner denne tradisjonsrike - litt uanselige - planta fra hagen.
Som man forstår, tilhører ikke vi den kategorien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar