Surstrømming: Illeluktende, men godt

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Surstrømming lukter ille, men smaker desto bedre. Lokket som buler, viser at innholdet gjærer og utvikler gass. Trykket kan bli temmelig stort.

Nydelig, velsmakende fermentert fisk med rogn og melke. Som man kanskjer ser av bordet, fortæres måltidet utendørs.

Nevner man ordet surstrømming, holder de uinnvidde seg for nesa.

De innvidde lager smattelyder og får vann i munnen.

Utendørs

Hva har surstrømming med hagen å gjøre?

Ikke mye.

Men boksen bør åpnes utendørs - i hagen.

Jeg pakker boksen i et par plastposer, og slår en spiker gjennom lokket.

Da siver den illeluktende gassen kontrollert ut, og eventuelt søl havner i plastposene som kan kastes.

Noen ganger står saltlaken som en fontene ut av spikerhullet.

Da gjelder det å ha dekket ordentlig.

Når gasstrykket er borte, gjør en vanlig boksåpner resten av jobben.

Lukta følger fisken

Lukta er ikke borte med gassen eller saltlaken.

Den sitter i boksen - og den sitter i fisken.

Jo mer av jobben som kan gjøres utendørs - og et stykke fra åpne vinduer og dører - desto bedre.

Naboen lurer kanskje på hva du driver med, men lukta i lufta forsvinner fort.

Det gjør ikke lukta i emballasjen og i fisken.

Av hensyn til dem som ikke deler entusiasmen for saltet og gjæret svensk strømming, må fisken gjerne spises utendørs.

Foregår måltidet innendørs, bør emballasjen byttes ut, og de fiskene som ikke ligger på tallerknen, legges med fordel i et lukket fat eller f.eks. i glass med lokk.

Kjempegodt!

Når forberedelsene er gjort, kan surstrømmingen nytes.

Surstrømming er en lekkerhet som går vår egen rakfisk en høy gang.

Jeg elsker begge deler.

Som rakfisken skal surstrømmingen være "løs i fisken" - helst smørbar.

Fisken renses som ansjos.

Får man av skinnet, er det greit.

Får man det ikke av, kan det spises.

Eller tygges rent for kjøtt og spyttes ut sammen med de av fiskebeina som er så store at de motsetter seg å bli svelget.

Surstrømming er ikke for pyser.

Med tilbehør - eller uten

Surstrømming kan spises på "tunnbrød" - altså flatbrød eller knekkebrød - med potetskiver, rømme og annet man liker.

Etter hvert er jeg kommet til at surstrømmingen smaker best uten tilbehør.

Jeg spiser den som den er - uten noe som svekker eller avleder smaken.

Men jeg sier ikke nei til surstrømming med tradisjonelt tilbehør heller.

Hva man skal drikke til, er også en smaksak.

Jeg foretrekker drikke som lar surstrømmingsmaken komme til sin rett.

Jeg drikker derfor vann, eller svak søt saft.

Øl - eller sterkere saker - blir for dominerende.

Synes jeg.

Restene

Den boksen jeg åpnet nylig, fikk jeg av min yngste datter og hennes familie på min 75-årsdag.

Den har stått i vår matkjeller og godgjort seg nesten ett år.

Innholdet har gjæret, og lokket har buet seg mer og mer.

Boksen var stor og inneholdt 850 gram fisk.

Jeg er alene om å spise rakfisk.

Så mye fisk klarer jeg ikke å spise på én gang.

Restene fryser jeg ned og spiser etter hvert.

Lukt i fryseren

Før pakket jeg fisken i mange lag med plastikk før jeg frøs den.

Lukta trakk ut gjennom plastikken og fylte fryseren.

En svenske anbefalte meg å fryse ned i glass.

Det gjorde jeg i år.

Lukta kom seg likevel ut og fylte fryseren.

Bare spør min kone.

Tre dager i strekk spiste jeg nedfrosset surstrømming for å få den ut av fryseren før andre matvarer ble påvirket av lukt og smak.

Nå er alle de 850 grammene fortært.

Prøv!

Altfor mange er altfor redde for å prøve noe de ikke har smakt før.

Når det gjelder surstrømming lar altfor mange seg skremme av vond lukt - og av negativt omdømme.

Men surstrømming er kjempegodt - synes jeg.

Den ville sikkert falle i mange andres smak også.

Hvis de bare gav den en sjanse.

Kjøp en boks - men gjerne en som ikke er for stor - når du er på handletur i Sverige.

Kanskje blir du "frelst" slik jeg er blitt.

Surstrømming er noe av det beste jeg vet.

Men jeg åpner - som sagt - boksen i hagen.

Og er været godt, spiser jeg surstrømmingen utendørs.

Fluene vifter jeg vekk.

Eller jeg spiser den på kjøkkenet med vinduet åpent og kjøkkenvifta på full fart.

Slik sparer jeg så vidt mulig mine nærmeste for ulempene ved min forkjærlighet for den fermenterte fisken som gir meg lykkestunder ved matbordet.

Nam, nam.

Og vel bekomme!