Denne skulle vært delt og renset for flere sesonger siden. Nå er tiden kommet. Den "rosa" planta i nederste kant er akeleie. Den er på ville veier og må vekk.
Rotklumpen sett fra undersiden.
Slik ser morplanta ut før delingen tar til.
Deling av agapanthus er ikke noe for følsomme personer. Her er redskapene som måtte tas i bruk for å få delt vår plante.
Slik ser tre av de fire "nye" plantene ut. Kraftige, hvite røtter som skal danne livskraftige planter. Plantene blir renset for ugress før de pottes.
Fra venstre står de fire nye agapanthusplantene på rekke og rad sammen med noen av sine slektninger fra tidligere år. Blir det blomster på de nye i år? Eller trenger plantene et år eller to til å etablere seg og vokse seg til, før de bruker krefter på å sette blomster og frø?
Endelig har familiens gartner tatt seg sammen og delt den store agapanthus-planta som burde vært delt forlenge siden.
Det skjedde ikke uten motstand. Sag, øks og hammer måtte til for å få delt den massive rotklumpen.
Gartneren begynte med sag, men støtte snart på stein. Stein i potter hvor det skal plantes agapanthus, er en dårlig ide. For planta skal med all sannsynlighet deles en gang. Og da kan steinene være en utfordring både for den som skal utføre jobben og for verktøyet.
Da saga måtte melde pass, gikk vi over til øks og hammer. Man setter øksa i sporet etter saga, unngår steinene og slår på øksa med hammeren. Slik splittes rotklumpen uten av rotsystemet ødelegges mer enn høyst nødvendig.
Liker å være trangbodd
Det sies at agapanthus liker å stå trangt. Hvordan man vet det, kan man lure på, men gartneren tar det for gitt at dette er riktig. De nye plantene plantes derfor i ikke altfor vide urner. Men likevel så vide at vi får en del ny, beriket jord ned mellom pottekanten og rotklumpen.
Vi har delt agapanthus mange ganger tidligere. Det har alltid gått bra.
Vi er likevel alltid spent på resultatet. elv om agapanthus kalles afrikalilje og ikke krever mye vann når den vel er etablert, vanner vi godt ved omplanting slik at jorda får hjelp til å pakke seg om røttene.
Lys gir blomster
Agapanthus vokser villig i sol og skygge, men de som får mye lys blomstrer villigere. Som naturlig er. Nå må vi derfor finne velegnede plasser til fire nye planter. Inntil noen i familien eventuelt ønsker å ta med en av dem hjem. Vi sprer gjerne planter og planteglede til våre etterkommere. Heldigvis ser det ut til at i alle fall noen av våre barnebarn har arvet "hage-genet". Det gleder en hagentisiast som selv har arvet dette genet i dobbelt dose fra sine foreldre - og besteforeldre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar